For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold vi publiserer

☀️ 1 krone for 1 måned Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

Fortsett 👉

| Bokmelding

Krossen, sverdet og kyrkja: Kan vi be om at fienden må døy?

MINNEGUDSTENESTE: Patriark Kirill under ei minnegudsteneste for falne soldatar i 2024.
Publisert Sist oppdatert

Korleis kan kristne syngja og be om at andre menneske skal døy? Og korleis kan kyrkja velsigne vald i Guds namn? Og korleis kan ho la seg bruka som politisk reiskap for verdslege mål?

Dette er dei ubehagelege spørsmåla den amerikanske teologen George E. Demacopoulos stiller i si nyaste bok.

Det er lett å tenkja at her må konteksten vera Russlands krig mot Ukraina, og Den ortodokse kyrkja sin rolle i det. Men det stemmer berre indirekte. Utgangspunktet er snarare Den russisk-ortodokse kyrkjas «moderkyrkje» – den som i meir enn 1.000 år styrte alt trusliv i aust-romarriket.

Powered by Labrador CMS