Fra jødeparagraf til boikottparoler

Det er en tjukk bok, og ikke alt er like lett tilgjengelig, men i sum er «Antisemittismens lange linjer – jødefiendtlighet i norsk fortid og samtid» en solid dose informasjon, både til kunnskap og refleksjon. Jeg lukker boka med et inntrykk av at det ser ut til å gå en linje fra jødeparagrafen fra 1814 til moderne boikottparoler.

Det siste først: Det gjentas til kjedsommelighet at man må kunne være «kritisk til israelsk politikk» uten å bli beskyldt for å være antisemittisk. I teorien kan det være riktig, men er det slik det framstår i virkeligheten? 

Da bør man se litt på selve boikottinstituttet. I nyere tid har dette bare vært brukt overfor Sør-Afrika. Det er ulike oppfatninger om hvor effektivt det var med tanke på det som var målet, avskaffelsen av apartheid. For øyeblikk er det Gaza-krigen som brukes som begrunnelse for å kreve boikott av Israel, men kravet har jo ikke oppstått som følge av den krigen. Man har aldri manglet begrunnelser for slike krav, for å si det slik. Det er et fenomen som Jahn Otto Johansen i boka «Antisemittismens spøkelse» beskrev som «a jew for all seasons».