Er palestinerne egentlig innstilt på å anerkjenne Israels rett til å eksistere?

I vår kom boken «Palestina. Fakta på bakken» ut på Universitetsforlaget. Forfatter Kjersti Gravelsæter Berg benytter «steder, hus og bygninger … som linser for å lese og forstå» den israelsk-palestinske konflikten. Et særlig fokus gis til palestinske flyktninger fra 1948 og flyktningleirer.

En styrke ved boken er at den viser tydeligere enn mange andre fremstillinger hvordan kravet om «retur» til Israel for de palestinske flyktningene og deres etterkommere har vært et viktig hinder for en fredsavtale mellom israelere og palestinere. Det er også interessant å lese at forfatteren mener dette kravet er godt forankret i internasjonal lov.

I den hjemlige debatten har venner av Israel i årenes løp blitt møtt med vantro om man har snakket om det palestinske kravet om «retur» av flere millioner palestinere til Israel. Noen er ikke kjent med kravet, andre mener palestinerne kun ønsker anerkjennelse av prinsippet om retur, de har ikke faktisk tenkt å «returnere» til Israel. Berg skriver det slik: «Selv om palestinske flyktninger har ulike oppfatninger om hva retur faktisk betyr, om hvordan retur kan skje, eller om det kan skje i det hele tatt, er kravet om retten til retur sentralt.»