Enestående bok om Den katolske kirkes forhold til jødene

Mette Nygård (1935-2020) var psykiater, oversetter og forfatter. Hun var selv katolikk, og levende opptatt og engasjert av kirkens forhold til det jødiske folket. Denne foreliggende boken er en noe omarbeidet versjon av hennes doktorgradsavhandling ved Det teologiske fakultet i Oslo i 2018. Avhandlingen har nettopp fokus på det som undertittelen sier: Den katolske kirkes forhold til jødene før og etter Det annet Vatikankonsil (1962-65).

Langt synderegister

Boken er allerede grundig omtalt i denne avisen. Først ved en fyldig kronikk av biskop emeritus Ole Christian M. Kvarme (26.05.21), deretter i ny kronikk av historiker Ingvar Kolden (11.06.21), og delvis også i teolog og professor Arve Brunvoll i en kronikk som primært tok for seg Dietrich Bonhoeffer og jødespørsmålet (21.06.21). Det er derfor ikke noen grunn for å anmelde boken i vanlig forstand.

Men Mette Nygårds bok anbefales sterkt, både for katolikker og for troende av alle andre konfesjoner. Om enn dette spesifikt handler om katolikkene, er det svært mye her som også gjelder alle oss andre troende. Synderegisteret er langt og omfattende med tanke på hva kirken i universell forstand har gjort og sagt overfor det gamle utvalgte folket, mer eller mindre siden Jesus vandret om på jorden.

Gunstig tidspunkt

Jeg siterer Kvarme med sterk og varm tilslutning:

– Boken er et enestående norsk bidrag til den omfattende litteraturen om kirken og det jødiske folk. Om den er viet den katolske kirkes historie, er den også et speil for oss som tilhører andre kirkesamfunn. Kirkehistorien fram til reformasjonen har vi felles, og våre kirkers forhold til jødene har fulgt i samme spor.

At boken også er både topp aktuell og kommer ut på et gunstig tidspunkt, skyldes ikke minst det faktum at nå skal også Den norske kirke i gang med å utrede forholdet til det jødiske folket, med sogneprest Endre Fyllingsnes som utvalgsleder.

Kan vi tenke og håpe at utvalget og kirkens lederskap i dette arbeidet kan finne nye tilnærmingsmåter til det utvalgte folket, slik at man også i norsk luthersk sammenheng kan snakke om et vendepunkt?