For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold vi publiserer

☀️ SOMMERKAMPANJE 1 krone, ut august Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

Fortsett 👉

| Bokanmeldelse

En roman som kanskje heller burde vært en preken

Jeg liker historien som romanen «Mørke sår» forteller – om Adam og Amalies vei til hverandre og til tro. Men dessverre er overraskelsene for få og persongalleriet overtydelig.

ROMAN: Torunn Nørsett Havaas har skrevet romanen "Mørke sår".
Publisert Sist oppdatert

I starten av juli snakket filmskaperne Henrik Peder Govertsen og Herman Johannes Rismyhr i Dagen om et dilemma som mye kristen kunst møter – og særlig film og litteratur: Hvordan unngå overtydelighet og dermed forutsigbarhet?

«Det finnes gode kristenfilmer, men også mer uheldige som burde heller vært en preken, kanskje», sa Rismyhr.

Jeg har lurt litt på om den setningen sier noe sant om romanen «Mørke sår». Det er nemlig mye forkynnelse i boken i form av lange avsnitt hvor kristne bifigurer forklarer kjernen i kristen tro. Som for eksempel:

Powered by Labrador CMS