Levi Henriksen må være en av Norges beste fortellere. Han er født i 1964, 10 års tid etter meg, og utmerker seg særlig når han får skildre guttungers oppvekst i Norge på 1960- og 70-tallet.
Han er først og fremst en mester i å beskrive tanker, følelser og erfaringer hos aktive gutter som vokser opp i strengt religiøse omgivelser, fortrinnsvis i kristne, lavkirkelige hjem eller i frikirkelige menigheter. Det hele er fortalt med et skrått blikk og en stor dose underfundig humor, selv om tematikken i bøkene hans kan være alvorlig nok.
