Vriene vitnesbyrd

I alle år har Korsets Seier prioritert å sette menneskers personlige opplevelser med Gud på trykk. Dypere sett handler det om en verdi og en tro på Guds inngripen i dag. Det er en del av Pinsebevegelsens og generelt karismatikkens DNA, og dermed vårt DNA. Kall det et kall. Slike historier ønsker vi å gjenfortelle – ikke bare fordi det er oppløftende, men fordi det må være en unnlatelsessynd å la være.

Likevel er det ikke uproblematisk rent journalistisk. Personlige opplevelser som bikker over til det mirakuløse er ofte vanskelig å ettergå. Likevel bør vi prøve, så langt det er mulig. Som journalist gjør det godt med bekreftelser fra andre kilder som på en eller annen måte kan nikke anerkjennende historien.

Vi bør lete etter de kvinnene som så at steinen var rullet til siden og at graven var tom, for ikke å snakke om «to hvitkledde engler sitte der Jesu kropp hadde ligget, en ved hodet og en ved føttene» (Joh 20:12) eller én eller to av de 5000 som så Jesus mette hele gjengen med en håndfull brød og fisk.