TERJE BERG: «Det blir åpenbart hvilken hevngjerrighet, fordømmelse, arroganse og nedlatenhet som bor i menneskehjertene.»
Synd og utskeielser, men en eim av gudsfrykt
Dramaet på Innhaug gjør deg hektet fra første stund.
«Så er jeg sikker i min sak», sier doktoren til Magret. «Han har fått smitten i seg i stallen gjennom det åpne kuttet i handloven. Dette er en fryktelig sykdom og jeg kan intet gjøre. Vi får bare håpe det ikke varer for lenge før han slipper. Prøv å demp krampene med varme omslag, det kan lindre litt. La han få drikke så lenge han makter å svelge. Så får dere be Gud hjelpe han ut av pinen.»
Du skal ikke lese mange sidene før dramatiske ting skjer, og det bare eskalerer. Jeg snakker selvfølgelig om Anne-Karin Elstads glitrende mesterskap i litteratur – «Folket på Innhaug», utgitt i 1976, fullkommengjort i fire bind noen år senere.
Den dramatiske sekvensen til åpning sier litt om forholdene i uåret 1809. Gjertrud og Ole driver et mønsterbruk i Trøndelag der alt er på stell. Hele familien, drengene og tausene setter sin ære i flid og orden. Husbonden Ole er langt over snittet arbeidsom, men den dagen han blør fra et sår i hånda, er hans dager talte. Bønner til Gud, stell og omsorg, besøk av doktoren – ingenting hjelper.
