VERDEN: Ølglass der det ene er brukt til askebeger.

Menighetene påvirker samfunn

Vekkelse skaper forandring.

Vi skal være en samfunnsbyggende kraft og bety en forskjell i lokalsamfunnet, skriver Øystein Gjerme i Korsete Seier 19. februar. Det er både rett og riktig, og i det store bildet har vi også levert, heter det videre. Men hvordan skal vi få mer innflytelse i samfunnet? Ved diakonalt arbeid og samfunnsansvar, blir vi fortalt.

Det er prisverdig at det legges planer, satses og jobbes, og jeg tror ikke Gjerme har glemt misjonsbefalingen: Å gjøre alle folkeslag til disipler. Det er vårt hovedoppdrag, selv om diakonien har fulgt menigheten fra første stund. Men selv diakonene måtte være fylt av Ånd og visdom. Det er denne åndsdimensjonen vi ikke må glemme, også når det gjelder menighetsplanting.

I samme nummer av bladet skriver Hans Jakob Winsnes om disippelgjøring av nasjoner, og han henviser til Hans Nilsen Hauge. Hauge og hans bevegelse bygde ikke bare menigheter, men hadde massiv innflytelse både innen politikk, business og undervisning, skriver Winsnes. Det er korrekt. Nær sagt hele Sunnmøre ble mer eller mindre skapt av Hans Nilsen Hauge på denne måten, skriver Frank Aarebrot i boken «200 år på 200 sider». Interessant er det også at den første fagforeningen i Norge, en gruvearbeiderforening i Dalane i Rogaland, ble stiftet av en haugianer.

Vi må ikke glemme at Haugebevegelsen var en vekkelsesbevegelse. Det var Hauges gjennomgripende og skjellsettende åndsopplevelse på åkeren i Tune som satte det hele i gang. Vekkelsen i Wales forandret samfunnet totalt. Vertshus måtte stenge fordi alkoholsalget stupte, rettssaler ble stående ubrukt og gruvehestene måtte omskoleres!

Noe lignende skjedde da Lars Levi Læstadius forkynte Guds ord med stor framgang blant samene, og agiterte for totalavhold. Det fikk stor effekt, særlig blant politisk bevisste samer. Det var brennevinsutsalg overalt, og det lot til at myndighetene ønsket å drukne samenes sorger i alkohol, antyder Aarebrot.

Vekkelse skaper forandring.