For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold vi publiserer

☀️ 1 krone for 1 måned Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

Fortsett 👉

| Kulturpastoren

Mekkal Hogger fant veien hjem

Kjærligheten han ble møtt med var så overveldende at han måtte bare storgråte.

HJEMME IGJEN: «En skikkelig arbeidskar hadde han vært.» Bildet er en illustrasjon, og viser høyonn på en gård i Ski i 1949.
Publisert

Han strevde seg fram nattetid med stokken og klesbylten og kjente på den leie gikta, men det verste var den indre smerten og sjelens uro. Han følte seg mislykket og utstøtt. «Livet var hardt, ingenslags nåde der», skriver forfatteren Trygve Gulbranssen i avslutningsromanen «Ingen vei går utenom» i sin verdensberømte trilogi. 

Romanen åpner med skildringen av Mekkal Hogger. Når jeg leser om ham, trekker jeg paralleller til den vakreste av Jesu lignelser – historien om den bortkomne sønnen, eller også kalt den fortapte sønn. 

Ikke gå fortapt

Powered by Labrador CMS