Krisetider definerer oss
Hva kommer vi til å se tilbake på etter korona?
Om noen hadde fortalt oss i inngangen til 2020 hvordan dette året ville bli, hadde vi tenkt at de ikke var ved sine fulle fem. Og ved første nedstegning i mars, tenkte vel de fleste av oss at krisen kom til å gå raskt over.
Nå skriver vi desember, og ennå ser vi ikke slutten. Hva fremtiden bringer, og hvor lenge vi kommer til å leve med virkningene av «koronakrisen», er det ingen av oss som vet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Vi må lære. Leve i endring, og tilpasse oss nye krevende situasjoner. Krisen har rammet oss alle ulikt, og behovet for å stå sammen er stort. Kong Harald formidlet håp i inngangen til krisen, da alt stengte ned: «Mine tanker og bønner er hos dere alle nå.»
Det varmet.
«They make us, or break us.» «Det vi som land gjør feil nå, kommer vi til å måtte lide for siden. Det vi gjør rett nå, vil vi få glede av senere.»
Disse ordene brukte Sveriges statsminister i en tale til det svenske folket forrige uke. En sterkt alvorspreget statsminister la ikke skjul på at han trodde det kom til å bli verre, at faren for menneskers liv og helse var økende, og han anmodet alle om å gjøre sin plikt for å få ned smittetallene.
«Når vi en dag er igjennom denne krisen, da skal vi alle kunne minnes hvordan vi hjalp hverandre, innes solidariteten, minnes opplevelsen av fellesskap og minnes følelsen av å gjøre rett. Minnes hvordan vi presset tilbake smittespredningen, og løftet landet vårt.
Men da må vi her og nå vise vårt samhold og vårt ansvarstagende, og vise at det er sterkere enn det viruset vi skal beseire.»
Ja, hvordan kommer vi til å se tilbake på denne krevende tiden? Vil det vise seg siden, at det vi gjør nå er rett? Alle ansvarstagere som må fatte dyptgripende avgjørelser på løpende bånd, trenger våre forbønner.
«Det vi gjør rett nå, vil vi få glede av senere.» Det vi med all sikkerhet kan vite er rett for oss alle, er å vende oss til Gud i bønn nå.
