Leder
MOTSTEMME: «Som en evig folkelig motstemme og minoritet vet Svein Inge Olsen (bildet) og Protestfestivalen å få tak i de interessante stemmene som media og andre festivaler enten ikke ønsker eller kjenner til», skriver KS på lederplass.
Herman Frantzen
Jeg protesterer
Svein Inge Olsen og Protestfestivalen har som Askepott blitt stemoderlig behandlet i en årerekke.
I August hvert år flyttes hele skravleklassen ned til Sørlandet og Arendalsuka. Resten av Norge blir med, om vi vil eller ei. Radio, tv og aviser rapporterer nærmest konstant – litt om den politiske diskursen, men kanskje mest om godværet og utelivet på kveldene.
Men, det finnes en lignende festival som arrangeres noen uker senere og noen mil lenger sør hvert år. Den hører vi mindre om i offentligheten. Herfra får vi ikke daglige rapporter fra Dagsrevyen.
Heller ikke regionsaviser Fædrelandsvennen er særlig opptatt av å dekke festivalen. Særlig ikke etter at Karen Kristine Blågestad ble kulturredaktør for avisen. Den ofte kalte raddisfestivalen, omdøpte hun til en «kristenkonservativ suppe» til NRK Radio i 2014 og sa hun gledet seg til den dagen festivalen blir nedlagt – noe den nesten har blitt, mange ganger.