Meninger
LITE TOLERANT: Vi har en utdanningsminister som ikke liker kristne, som ikke liker private initiativ, og som bruker sin makt så mye hun kan for å gjøre livet vanskelig for de som fortsatt tror på Gud, skriver Kent Andersen.
Hanna Johre / NTB
Ikke noe nytt at myndighetene ikke liker kristne
Jeg kan faktisk ikke huske noen gang i min levetid at det ikke har blitt sett på som problematisk at jeg er frikirkelig.
Vi vil ha et tolerant og åpent samfunn, et samfunn der det er plass for ulikheter, ulik livsstil, ulike meninger og kulturer. Det låter så fint når slike ord sies som 17. mai taler, nyttårshilsener og i partiers programerklæringer. Slik for eksempel regjeringen sier det i NOU 2022.9: «Ytringsfriheten trener vår evne til toleranse, til å tåle meninger som byr oss imot og å møte dem med ord istedenfor undertrykkelse eller vold. En slik toleranse er avgjørende i et mangfoldig samfunn.»
Grunnloven § 100 «påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale», men er det dette vi som kristen minoritet opplever at staten gjør i dag?
Jeg har blitt rystet flere ganger over hvordan myndigheter har behandlet oss de siste årene. Årets statsbudsjett sine mange kutt på ulike kristne og andre frivillige organisasjoners statlige støtte er bare en ny bekreftelse av at vi ikke regnes med blant de som gir positive bidrag til samfunnet. Er det virkelig slik man skal bygge mangfold og styrke minoriteters plass i samfunnet?
