Thomas Ball Barratt underviser Foto: KS arkiv

Hvordan formes Pinsebevegelsens teologi?

Motstanden mot akademisk teologi var aldri anti-intellektualisme.

Mitt første år på masterstudiet i teologi gjorde jeg ved Bethel teologiske seminar i St. Paul, Minnesota. Missiologiprofessor Herbert Klem fortalte oss om spennende teologiske strømninger som ville bidra til fornyede perspektiver i møte med vestlige, litt fastlåste posisjoner.

Stor forventing hadde han også til den pentekostale teologien, og han sa:

«Nå begynner denne unge bevegelsen for alvor å artikulere sin teologi.

Les også
Dette skal millionene etter salget av Korsets Seier gå til

Filosofen Ludwig Wittgenstein er mest kjent for sitt arbeid innenfor logikk og språkfilosofi. Forenklet sier han at det er tre hovedingredienser som har innflytelse i en religiøs bevegelse; den hellige boken, tradisjonen og de ledende fakultetenes arbeid.

Hvordan forholder den norske pinsebevegelsen seg til disse tre hovedingrediensene?

Vårt bibelsyn

Pinsetradisjonen har et bibelsyn med tyngdepunkt på det konservative evangelikale feilfrihetssynet. Dette synet sier at teksten er Guds eget autorative ord, pålitelig i alt.

Man vil også finne at noen har et evangelikalt intensjonssyn. Dette synet hevder at teksten er Guds sanne og autorative ord. Det betyr at det er ufeilbarlig læremessig, men det kan finnes feil i det som ligger utenfor hva teksten primært handler om, altså hvem Gud er og hvordan vi skal leve. Det liberale skriftsynet som hevder at Bibelen er menneskers feilbarlige ord om Gud, har ikke støtte i norsk pinsebevegelse.

Den kjente britiske teologen Alister McGrath sier: «Vi tror ikke på Jesus fordi vi tror på skriften, vi tror på skriften fordi vi tror på Jesus.» Dette kunne like gjerne vært sagt av en ulærd pinsevenn i Norge. Skriftsynet er Kristussentrert, og Bibelen holdes høyt fordi Jesus blir løftet opp.

Kirkehistorien og pinsetradisjonen

Det andre bidraget til formingen av en livssynstradisjon er dens historie. Norsk pinsebevegelse har røtter i metodismen, gjennom grunnleggeren Thomas B. Barratt. I Sverige var den mest toneangivende pinselederen gjennom et halvt århundre baptisten Lewi Pethrus.

Kan vi se særegenheter i profilene til disse to bevegelsene i lys av tradisjonen? Jeg vil hevde ja.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Les også
– Pinsebevegelsen fremholder et klassisk ekteskapssyn

Går vi enda lengre tilbake, til den globale pinsevekkelsens pionerår, vil man se idéer og fenomener som skapte ekstreme utslag i datidens livssynslandskap. Bilder og fortellinger vitner om etnisk mangfold, åndelige erfaringer, kvinners deltakelse, sosial rettferdighet og mye mer som var revolusjonerende i samtiden. Alle idébevegelser må forholde seg til sine røtter for å finne sin identitet, om de ikke skal assimileres til likhet med alle andre.

De ledende fakultetene

Norsk pinsebevegelse er en av de eldste nasjonale pinsebevegelsene i verden, og har valgt en strategi av å forme teologi nedenfra. Det er Pinsebevegelsens forkynnere og lærere som leverer teologien, basert på hovedkilden Bibelen og åpenbaring.

Den akademiske teologien som blir utformet utenfor praksisfeltet ved høyskoler og universiteter, har ikke vært toneangivende. I Norge kom ikke arbeidet med å etablere en høyskole for ledelse og teologi i gang før på denne siden av 2000-tallet, garantert sist av alle nasjonale pinsebevegelser i verden - gitt sin alder. Denne aversjonen mot den akademiske teologien er en del av arven fra lekmannsbevegelsen, men det er på ingen måte en anti-intellektualisme.

Pinsetradisjonen har et bibelsyn med tyngdepunkt på det konservative evangelikale feilfrihetssynet.

I dagens situasjon gjør vi veloverveide vurderinger av hvor god teologi kommer fra, og vi er veldig nøye med hvilke filosofiske premiss som legges til grunn og hvilke kjøreregler som skal gjelde. I Norge er det ulike teologiske skoler, langs aksen konservativ og liberal. Høyskolen for Ledelse og Teologi er Pinsebevegelsens egen høyskole, og den er bevisst sin plassering. Her arbeider man systematisk med å gi Bibelen og den frikirkelige, baptistiske og pentekostale tradisjonen en reel stemme i møte med nye kulturelle trender og andre teologiske tradisjoner som tradisjonelt har hatt mer makt i akademiske institusjoner.

Les også
Salt legger ned gudstjenestene i Os

Trygg utvikling

I et åpent liberalt samfunn skal alle ha ytringsfrihet. De akademiske institusjonene skal være fremst og mest uhildet i denne øvelsen. Men, det er opp til den enkelte person og sammenheng å vurdere hva man gjør med det.

For Pinsebevegelsen sin del, så er vi trygge på hvilke ingredienser som inngår i både bekreftelse og utvikling av vår teologi.