Høy på hverdagen
Takknemlighet for fest med 160 andre flere ganger om dagen.
Den siste tiden har jeg tatt meg selv i å si flere ganger når folk spør hvordan jeg har det, at «det føles som jeg er høy på hverdagene».
Ikke at jeg vet hvordan «høy» føles på ordentlig, men jeg vil uttrykke en glede og tilfredshet over noe så normalt som hverdagene.
Koranatiden med nedstengelse og strenge restriksjoner er bak oss, får vi virkelig håpe (at smittetallene går raskt ned igjen). Når nå normaliteten er tilbake, kjenner jeg hvor takknemlig jeg er for våre gode hverdager, og hvor stort savnet var gjennom en lang periode!
Bare hør på hva en «normal hverdag» på Hedmarktoppen innebærer:
Nærhet og fellesskap med mange unge og skikkelig bra folk!
Klemmer om morgenen, når man trenger eller vil gi trøst, oppmuntring eller bare fordi vi er glade i hverandre.
Å dele øyeblikk over noe man elsker å gjøre; akkurat nå er det over leire og dreiing og en skikkelig god kaffekopp.
En ærlig samtale i sofaen over det som er vanskelig i livet akkurat nå; å lytte og dele erfaringer, tro og håp.
Alle disse velsignelsene skal ikke tas for gitt, men vi skal sette på pris på, og takke for dem.
Å le sammen i et miljø der vi kan tabbe oss ut og gjøre feil, og noen av feilene er jo morsomme!
Være sammen på Toppunkt (ukemøtet vårt), høre gode taler, vitnesbyrd og lovsynge sammen. Å kjenne at troen styrkes av fellesskapet og det å høre på hverandres erfaringer og opplevelser med Gud.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Å spise måltider med god mat sammen med 160 andre, det er en fest mange ganger om dagen.
Å reise på tur og se ny natur, ny kultur og bli inspirert.
Disse tingene er ingen selvfølge. Det har vi nå erfart. Igjen kan vi minne oss på at alle disse velsignelsene ikke skal tas for gitt, men vi skal sette på pris på, og takke for dem.
Hver dag!
