«Hallo, vi lever i 2022!»

Jeg lurer på om vi domineres av en utviklingsmyte som forteller oss at vi vet mye bedre nå enn før.

På mange områder gjør vi selvsagt det – vet bedre. Men kanskje kunnskapsutviklingen, vitenskapelig framskritt, økonomisk vekst og teknologisk revolusjon bidrar til en selvsikkerhet, ja, nærmest arroganse, hvor vi mater oss selv med ideen om at samtiden alltid har de beste svarene på hvordan vi skal tenke, prioritere og leve.

I alle fall hører jeg stadig argumentet «hallo, vi lever jo i 2022» – underforstått er nåtid i seg selv et kronargument for hvordan vi skal tenke, tro, mene og leve. Jeg håper det er mulig å omfavne faktabasert utvikling og samtidig være kritisk til de strømninger i tiden som er på kollisjonskurs med Guds ord.