VARANGERBONDEN: Arild og Ann-Elise Kero fra Varangerbotn har egen sauedrift og selger saueskinn og -kjøtt i egen butikk – noe de følte var et kall fra Gud. Journalist Eivind Tveter fikk endelig reist til Finnmark for å skrive om gullet i nord.

Glemt gull fra nord

Avisen vår skal ikke bare handle om Oslo og Bergen, med noen dryss fra Stavanger og Kristiansand. Kristen-Norge er så mye mer enn det.

Et initiativ har gledet meg veldig siste måneden, nemlig da kollega og journalist Eivind Tveter ymtet frempå om å reise nordover – ikke bare en dag eller to, men en hel uke.

Eivind fikk ideen og lysten etter at han dekket konferansen «Bønn som forandrer nasjoner» i Kirkenes via telefonrøret. Selv har jeg intervjuet mange via telefon, og mange tilfeller er det enkle det beste, særlig når man skal gjøre et saksintervju eller innhente en kort kommentar.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Les også
Hans-Jørgen (67) var fortapt i rus: – Legene ga meg tre måneder igjen å leve

Telefon er raskest, men samtidig den nest beste løsningen. I møte med mennesker, på konferansen, i kirker, ute, inne – gjør tilstedeværelse en enorm forskjell.

Vel, under Eivinds telefonintervju kom han i prat med en kvinne som snakket om det å drive menighet i Finnmark. Nysgjerrighet ble vekket. Etterpå nevnte flere i redaksjonen andre spennende navn, menigheter og kristent arbeid.

Ja, det krever litt organisering og planlegging, men Eivind fikk ordna en seksdagerstur i desember. Kjøreruta startet i Kirkenes – så Varangerbotn, Tana bru, Lakselv, Karasjok og til slutt Alta. Noen av sakene planla han, andre ble til på reisen. Rundt ti saker i alt.

Pinse-Norge er ikke først og frem Filadelfia Oslo, Hillsong eller Salt.

«Jeg elsket opplevelsen», utbrøt kollegaen da jeg spurte om hvordan opplevelsen var. Jeg ba han utdype.

«Reportasjeideene bare kommer til meg gjennom å treffe folk. Det er så mye å hente. Det er så mye å fortelle. Jeg blir så motivert at å favne bredden av landet, beskrive kristenlivet på ulike plasser i Norge og skape identitet til avisen vår for flere enn de store byene og bibelbeltet».

Jeg kunne ikke sagt det bedre selv. Pinse-Norge er ikke først og frem Filadelfia Oslo, Hillsong eller Salt. Kristen-Norge er ikke først og fremt Nidarosdomen, Fjellhaug eller Oslo misjonskirke Betlehem.

Les også
Puben i Finnmark som ble til et menighetshus

Dette må ikke tolkes som vonde ord om disse storbyinstitusjonene. Men det er så mye nytenkende og kreative initiativ og arbeid som skjer i småbyer, på flatbygdene, på et fiskevær ute ved kysten eller i dalstrøka innafor.

Denne uken publiserer vi Eivinds første sak om den gode hyrden Arild, som følte han ble kalt av Gud til sauedrift i Varangerbotn etter å ha drevet våpen- og sportsforretning i mange år. På nett har vi også publisert en artikkel om puben i Tana som ble til et menighetshus, og om tidligere rusmisbruker Hans-Jørgen «Hasse» Andersen som i dag leder en kafé for Altas vanskeligstilte. Disse kommer snart på papir.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Nå ser vi oss om etter et nytt område av landet der vi kan lenke sammen flere besøk i en reise. Kall det gjerne et nyttårsforsett fra vår side. Har du tips, så er det bare å ta kontakt.

God nyttår, og god lesning!