Jeg var hos tannlegen her om dagen. Litt puss og stell, og «velkommen tilbake om et år».
På hjemveien tenkte jeg: Stakkars mann. Årevis med utdannelse til ingen nytte … Han klødde vel i fingrene etter å bore litt og reparere noen hull, men den gang ei.
Og tanken var ikke bare grepet ut av lufta. Jeg hadde lest et sted at tannleger er bekymret for å bli arbeidsledige. Årsak: for lite hull i tennene. Nå er det mest å rette opp skakke «skigarder» og kosmetikk, skal man tro reportasjen, mens de er utdannet for mye mer.
