Framfor presten og pesten

Boken «Som pesten» forutså nærmest Covid før Covid.

Hun lar seg rive med i en felles lovprisning, «som nå er på vei mot sitt crescendo, der bruset skyller inn over henne: 'King of Kings, Lord of Lords, Halleluja, Hallelujah, Hallelujah!'»

Etter intense arbeidsuker og midt i en interessekonflikt søker den nigerianske generaldirektør i WHO (Verdens Helseorganisasjon), Rose Ochola, til en afrikansk kirke i Genève.

Endelig – opplevelsen av å være i et friareal er stor, utenfor det anstrengende arbeidsmiljøet, fjernt fra egne våpendragere, men også kollaboratoriets psykopatlignende småsjefer, borte fra elitens aller helligste, for ikke å snakke om maktens korridorer!

I sin elegante bredbremmede hatt, har den sofistikerte lederen bokstavelig talt nivellert – ned på kirkegulvet og «synger av sine lungers fulle kraft, og endelig, i løpet av disse siste strofene, skjer det hun lengter etter, hun blir en del av korets klangfulle fellesstemme». Et insitament av frisk, livgivende oksygen – her kan hun puste!

De synger gospelversjonen av oratoriet «Messias» av G.F. Händel. Wah!

Troens ord midtveis

Jeg saumfarer roman etter roman – på evig jakt etter hva jeg hos de ymse litteratene kaller «troens spor i ord», men her i den danske forfatteren Hanne-Vibeke Holsts utrolige roman, «Som pesten», måtte jeg helt til side 423 – vel halvveis – før forfatteren innrømmer noe om Gud, tro og åndelige lengsler.

Det virker riktignok både på språket og «kulturen» som om hun aldri har gått på søndagsskole. Imidlertid – vil du gjøre en brennaktuell, spennende litterær reise, er dette fortettede narrativet noe for deg. Romanen «har alt»; arbeidskonflikter, familiekonflikter, svik og korrupte tjenere, og faktisk er da også noen evangeliske tråder sydd inn i romanen!

Kort fortalt: Dette intense bokverket ble publisert i 2017, for fire år siden. Da den blant utstilte bøker lyste mot meg i bokhandelen, og det midt under pandemien, var nysgjerrigheten så stor at jeg gikk til innkjøp.

Hør bare hvilke ord som går igjen i romanen, lenge før noen hadde hørt om eller opplevd covid-19-virusets internasjonalt gjennomtrengende farsott:

«Epidemiolog, epidemiansvarlig, epidemien oppjusteres til å være en pandemi, pandemisk utbrudd, pandemiangst, munnbind, desinfeksjonsspray, håndvask, hold avstand, smittespredning, utreiseforbud, massegraver, plyndringer, karantene, isolasjon.

Femten brennaktuelle uttrykk som riktignok fantes, men lå nærmest ubrukt i vokabularet.

Brennaktuelle ord

Imidlertid – er det mulig? Jeg finner nye femten ord og uttrykk som ble brukt under den virkelige pandemien – hør bare her:

«Tusener syke dansker, antall smittede, langt høyere tall, en andre bølge, dødstallene stiger stadig, hjemmekontor, avlyse alle unødvendige reiser, syke passasjerer avvises, verst går det ut over flyselskaper og hotellkjeder, reiserestriksjoner, ingen fra direkte smitterammede områder får adgang, global helsekrise av dimensjoner, unngå store forsamlinger, bare gå på jobb dersom det er strengt nødvendig, en dramatisk endret hovedstad, vaksineproduksjon.»

Altså, tretti høyst aktuelle uttrykk, vi kjenner dem igjen etter mars 2020. Alle disse bruker Holst i 2017 – imponerende! Man kan saktens lure på om litteraten er synsk?

At det er kraftige diskusjoner på bakrommet, blant ekspertisen under en pandemi, er helt naturlig. Noen meningskonkurrenter skyter fra hofta mot dem som bekler slike uriasposter som Ochola, mens andre forbereder sine verbale skyts. Noen står solidarisk med lederen, men i bresjen for WHO hjelper ingen kjære mor.

Ja, takk – begge deler

Holst innrømmer at «det finnes flere afrikanske menigheter i byen som kan tilby både syndsforlatelse og gospelsang, og hun har behov for begge deler. Hun elsker å synge, å stå her mellom søstre og brødre, smelte sammen med likesinnede».

Det er flott at den danske forfatteren, i sitt liberale språkunivers, «bekrefter kana'anspråkets nødvendige anvendelighet».

Det er flott at den danske forfatteren, i sitt liberale språkunivers, 'bekrefter kana'anspråkets nødvendige anvendelighet'.

«Ja, takk – begge deler», sier Ole Brumm og sier Hanne-Vibeke Holst! Dette er dessverre ingen selvfølge i kirker preget av medhårspresters liberale holdninger og liberale forkynnelse. De som derimot i respekt for Guds ord står i sakrale tjenester, forkynner rett om synd og nåde.

På likefot

På arbeidsplassen blant sine medsammensvorne, er Rose Ochola en sterk leder, profesjonell til fingerspissene, og med sine store encyklopediske kunnskaper kan hun bli oppfattet som en temmelig galvanisert personlighet uten empatiske evner.

Men på kirkegulvet er man ikke først og fremst generaldirektør, elektroingeniør eller førsteamanuensis – der stiller alle på likefot innfor Vårherre.

Holst uttrykker seg nesten med bibelsk språkkode: Hun står «på kirkegulvet – smeltet sammen med likesinnede»! Takk, Holst. Det er jo helt etter Boka: Ordet de hørte «ble til ingen nytte for dem, fordi det ikke ved troen var smeltet sammen med dem som hørte det» (Hebr 4).

Profetisk

Altså, enda en gang: Holsts fantastiske roman er skrevet tre år før verden ble okkupert av covid-19!

Viruset kalt H7N9 «har spredt seg til 103 land, dødstallene stiger overalt, vi har flere millioner smittede og snart flere hundre tusen døde. New York kommer til å bli stengt ned, økonomene varsler konjunkturnedgang, og vi står med en skrikende mangel av vaksiner».

En sensasjonell likhet med verdenssituasjonen de siste par årene.