Fotfeste i en urolig tid

Jeg har vokst opp med at ord som ‘sannhet’ og ‘pålitelighet’ var hedersord. I et samleord kalte vi det ‘integritet’, og snakket da om det som et kvalitetstrekk ved folk. Vi snakket om ‘hel ved’, at ting hang i hop, og om samsvar mellom liv og lære. 

Det var ikke sånn at vi alle alltid klarte å leve opp til de idealene. Men vi visste, i det minste, at det var noe som var rett og noe som var galt, og vi ville gjerne være på den rette sida i forhold til idealene. Og ble avvik avslørt, skammet vi oss. En berettiget skam, den gode skammen, en skam som en kan komme ut av ved erkjennelse og oppgjør. Og tilliten som var brutt ned, kunne bygges opp igjen, møysommelig, men på et sant grunnlag.

Ny norm