Meninger
HARMONISK: Ulikhetene skaper vakker orkestermusikk når alle følger notene og dirigenten, skriver Arvid Pettersen. Her fra Oslo Filharmoniens 100-årsjubileum i 2019 med utekonsert foran Slottet. Dirigent er Vasily Petrenko.
Heiko Junge / NTB
Er vi redde for ulikheter?
Det er en styrke at vi i kirken og på arbeidsplassen ser saker med ulike øyne.
Like barn leker best, i alle fall ofte. Men når vi skal løse oppgaver sammen er det positivt, ja, nødvendig at vi er ulike. Vi må se sakene fra ulike vinkler for å bli klokere, og da trenger vi hverandres perspektiv.
Jesus ba om at vi skulle være ett, slik som Faderen, Sønnen og Ånden er ett (Joh 17,21). Enhet er et mål, men likhet er ikke et mål. Oppgavene og personlighetene er forskjellige. Ser vi av og til på ulikhet som en trussel?
Ulikhet er heller ikke en trussel for kommunikasjon, men en nødvendighet. «På samme måte er det med livløse instrumenter som fløyte eller harpe. Hvis det ikke er forskjell på tonene deres, hvordan kan en da oppfatte hva som blir spilt?» (1 Kor 14,7 N11BM)
