Er Norge et kristent eller sekulært land?

Å bekjempe sekulariseringen er ikke en del av vårt oppdrag.

Vi har vært vant til å definere Norge som er kristent land, ikke bare fordi vi er en del av det «kristne» Europa, men fordi landet vårt har vært preget av kristne grunnverdier siden reformasjonen. Det er åpenbart at det har skjedd en stor endring i folkeopinionen og spørsmålet er hvor mye tro og kristne verdier preger Norge i dag.

Et kristent land?

For det første er det naturlig å spørre om et land kan være kristent. Er det nok at vi religiøst sett hører til den kristne delen av verden? Det korsmerkede flagget er sånn sett en tydelig nordisk markør, men er det nok til å definere et land som kristent?

Det er ingen tvil om at Norge siden reformasjonen har vært preget av kristne grunnverdier. Ikke minst på grunn av statskirkeordningen som ble innført i 1537. Den norske kirke har i flere århundre i stor grad preget det norske folks religiøse liv og samfunnet vårt.

Felles eller personlig tro?

Sånn er det ikke i dag. Kristen tro har i stor grad gått fra å være en allmenn tro til å bli en personlig tro. Kristen tro har gått fra å være en majoritetstro til en minoritetstro, og med det blitt en privatsak for de fleste.

Den norske kirke preges fortsatt av en folkekirketenkning som i stor grad er kollektivistisk, mens de frikirkelige kirkesamfunnene stort sett vil legge vekt på individets personlige omvendelse. De som vektlegger folkekirken, vil ha dåpen som inngangsport til kirkefellesskapet uavhengig av hvor aktiv kristen en er. Mens frikirkesamfunnene har mer fokus på at troen må komme til syne i kirken, i familien og samfunnet.

Sånn sett vil nok mange frikirkelige stille seg spørrende til om et land kan være kristent og vil være mer opptatt av at individer kommer til omvendelse, tro og etterfølgelse av Jesus.

Kristen sekularisering

Til en viss grad har framveksten av det frikirkelige bidratt til den sekulariseringen vi er vitne til i dag. Vi har vektlagt retten til egen trosutøvelse løsrevet fra statskirkeordninger og samfunnets innblanding. Vi har holdt trosfriheten høyt, både for enkeltindivider og kirkesamfunn. I Norge har vi nytt godt av religiøs frihet, med gode ordninger for minoritetskirkene.

Som en utilsiktet sideeffekt kan dette ha bidratt til sekulariseringen. Det synkende gudstjenestebesøket er nok også en medvirkende årsak til at kirkene har blitt marginalisert.

Et sekulært samfunn

Det må kunne hevdes at storsamfunnet med sentrale samfunnsstrukturer bevisst eller ubevisst fremmer avkristningen i landet vårt. Trenden har vært tydelig lenge. Samfunnsopinionen går i retning av en marginalisering av tro og det har over tid bidratt til å gjøre tro til en privatsak.

Den norske befolkningen preges mer og mer av sekulære holdninger, og kristne verdier er på vikende front. Dessverre er det ikke så mange tegn på at denne utviklingen vil snu i nærmeste framtid.

Gud har en frelsesplan for alle. Han er på ingen måte overrasket eller har resignert.

Hva er vår respons?

Et avgjørende spørsmål er hvordan vi forholder oss til et samfunn som avkristnes. Hva er vår respons som aktive kristne i et samfunn som i liten grad verdsette kristen tro og etikk? Kan vi bidra til å snu trenden gjennom politisk påvirkning? Kan vi bidra til å fremme kristen tro og våre verdier i de ulike samfunnssfærene vi er en del av?

Bør vi ta opp kampen mot sekulariseringen i samfunnet eller håpe på at trenden snur? Og hvor mye bønn må til for få et åndelige gjennombrudd i landet vårt?

Hva er Guds respons?

For det første må vår respons være en overbevisning om at Gud har en frelsesplan for alle. Han er på ingen måte overrasket eller har resignert. Sekulariseringen i landet vårt kommer ikke uventet på ham. Han er ikke rådvill og usikker på hva han skal gjøre. Han har gode planer for vårt land og folk.

For det andre er det ikke vår hovedoppgave å bekjempe sekulariseringen. Vår oppgave er å fremme alt som er godt. Vi skal bringe lys i mørke, håp i håpløsheten og formidle Jesus kjærlighet til dem vi kommer i kontakt med.

For Jesus fortsetter å frelse mennesker, og gjennom dem kan han forvandle vårt samfunn.