Kulturpastoren
EIDSKOG: Forfatteren, lyrikeren og tømmerhoggeren Hans Børli. Her tar han seg en spisepause i skogen i februar 1965.
Ivar Aaserud / NTB
Duft av kvae, bål, nyslått gress og prydbusker i Hans Børlis lyrikk
«Han flørta ikke med pinsevenner – han var glad i dem, for dem var det mange av langs Glomma.»
Postulatet er hentet fra et fremragende foredrag om hedmarkdikteren, Hans Børli, holdt av biskop emeritus Per Arne Dahl.
Mitt litterære univers rommer ganske mange forfattere, men dem lyset stråler sterkest ifra, er uten tvil romanforfattere og biografer. Hos meg har essayister og lyrikere måttet ta til takke med husmannskår.
Det var imidlertid innen et møtebesøk i pinsemenigheten Betania, Eidskog for noen år siden. Etter talen ble jeg høytidelig overrakt boken «Hans Børlis beste dikt». 5–600 dikt – hans beste, wow! Men hvilket dikt som ble lest i dette overraskende intermesso, er ute av min erindring.
