Palmesøndag i Jerusalem.
Det beste vi kan gjøre for jødene er å dele evangeliet
Selv om Paulus omtales som hedningenes apostel, er han også en fremragende teolog i sin beskrivelse av relasjonen mellom hedningekristne og jødiske troende.
«Har Pinsebevegelsen et rett fokus på Israel» spør en ny generasjon pinsevenner seg i de siste ukenes Korsets Seier. Uten å lytte til de messianske jødene, vil grøftene være mange.
Som Norgesleder i Den Norske Israelsmisjon, pinsevenn og GT-teolog, tidligere bibellærer og misjonær til Spania og region-
sekretær for Pinsemisjonen i Europa (inkludert arbeidet i Israel), i tillegg til åtte år som leder av NORME, har jeg mange tanker omkring dette. Men uten å lytte til de Jesus-troende jødene, med teologen Paulus i spissen, vil vi raskt møte teologiske grøfter på flere sider.
Oppfostret i pinsebevegelsen. I likhet med både Maria Torgussen Helgerud og Kennet Manuel Innvær Andersen har jeg vokst opp i en tradisjonell pinsemenighet hvor støtten til Israel står sterkt. Kallet til å velsigne Israel kommer fra velsignelsen gitt til Abraham i 1 Mos 12,3: «Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, men den som forbanner deg, skal jeg forbanne. I deg skal alle slekter på jorden velsignes.» Og menighetens bønn for Israel er godt forankret i Salme 122,6: «Be om fred for Jerusalem! Må de som elsker deg, leve trygt!».
