Den første knappen og det første knapphullet

Jeg er verken psykolog, medisiner eller terapeut av noe slag – ikke som jeg vet i alle fall. Men som kristen og medmenneske ønsker jeg alle det absolutt beste og ønsker derfor å være til stede for alle som trenger og ønsker meg i sine liv – for å hjelpe der det trengs og er ønsket, med de midler og muligheter jeg har.

Derfor ønsker jeg også å «gi rom» i mitt liv for «den andre» – det vil si den absolutt Andre (Den treenige Gud), den moderat andre (alle mine bekjente, venner og meningsfeller) og den radikalt andre (alle som måtte mene og velge totalt annerledes enn meg).

Hvor kommer dette fra? Er det ren menneskelig altruisme? Kanskje. Jeg vet ikke. Men det jeg vet, er at jeg har en enestående modell og inspirasjonskilde – som jeg elsker og verdsetter over alt – i Jesus Kristus og i Faderen selv.