Kommentar
BEGGE DELER: Nåden tilgir og gir nytt liv. Sannheten gir mening og setter fri, skriver Per Eivind Kvammen, hovedpastor i Sentrumkirken Sandnes.
KS arkiv
Både nåde og sannhet
Jesus maktet begge deler. Pinsebevegelsen har ikke alltid lyktes like godt.
«Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.» (Johannes 1:14)
Nåden er vakker. I sitt studie til boken «David og Goliat» besøkte forfatter Malcolm Gladwell en kristen familie som mistet sin datter i et brutalt mord. Som kristne var tilgivelse deres lærte respons i møte med urettferdighet og ondskap. De møtte morderen med nåde istedenfor hevn. Familien gjorde et dypt inntrykk på Gladwell og ledet ham tilbake til sine kristne røtter. Nåden er attraktiv.
Dessverre er det ikke nåde pinsebevegelsen alltid har vært mest kjent for. Det har vært nødvendig å jobbe med vårt budskap og kommunikasjon. Snakke et språk folk forstår, finne brohoder inn i folks liv og kommunisere nådens evangelium med en fingerspitzgefuhl for tiden vi lever i. Mange av våre kirker er blitt bra på dette. Men hva gjør vi når samtiden spør spørsmål der bibelen gir svar som vi vet ikke vil gi applaus? Dukker vi unna av frykt for å sette nådens evangelium i skyggen?