For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

1 måned - 1 krone Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

Fortsett 👉

Kommentar

BEGGE DELER: Nåden tilgir og gir nytt liv. Sannheten gir mening og setter fri, skriver Per Eivind Kvammen, hovedpastor i Sentrumkirken Sandnes.

Både nåde og sannhet

Jesus maktet begge deler. Pinsebevegelsen har ikke alltid lyktes like godt.

Publisert Sist oppdatert

«Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.» (Johannes 1:14)

Nåden er vakker. I sitt studie til boken «David og Goliat» besøkte forfatter Malcolm Gladwell en kristen familie som mistet sin datter i et brutalt mord. Som kristne var tilgivelse deres lærte respons i møte med urettferdighet og ondskap. De møtte morderen med nåde istedenfor hevn. Familien gjorde et dypt inntrykk på Gladwell og ledet ham tilbake til sine kristne røtter. Nåden er attraktiv.

Dessverre er det ikke nåde pinsebevegelsen alltid har vært mest kjent for. Det har vært nødvendig å jobbe med vårt budskap og kommunikasjon. Snakke et språk folk forstår, finne brohoder inn i folks liv og kommunisere nådens evangelium med en fingerspitzgefuhl for tiden vi lever i. Mange av våre kirker er blitt bra på dette. Men hva gjør vi når samtiden spør spørsmål der bibelen gir svar som vi vet ikke vil gi applaus? Dukker vi unna av frykt for å sette nådens evangelium i skyggen?

Powered by Labrador CMS