Når Einar Nymoen snakker om kona si, Lill, lyser ansiktet hans opp. Han begrunner det med av en blanding av kjærlighet, sorg og dyp takknemlighet. 

Den erfarne og ordrike predikanten bruker ikke mange store ord når han forsøker å beskrive hvordan livet hans har blitt etter at hans livsledsager i over 50 år gradvis ble mer og mer preget av sykdommen Alzheimer. 

Stillferdig, ærlig, og med den samme roen han er kjent for som forkynner, forteller han om et liv som er blitt annerledes – og en kjærlighet som fortsatt lever, selv om ordene mellom dem er blitt færre.