SAMARBEID: Jeg mener at partiet både ideologisk og politisk har mest å hente på samarbeid med høyresiden, skriver Reid Ivar B. Dahl. 
  Foto: Terje Pedersen, NTB Scanpix

KrF + Høyre

tirsdag 9. oktober 2018

Samfunn

KrFs kristendemokratiske ideologi 
ligger nært Høyres konservatisme.

Kristelig Folkeparti er et ikke-sosialistisk sentrumsparti som står for en tredje vei i norsk politikk. Vi har gode tradisjoner med å få gjennomslag for vår politikk i sak-til-sak-samarbeid med både venstre- og høyresiden. Likevel har vi utelukkende valgt den ikke-sosialistiske siden når vi har gått inn i regjeringer. Det er det gode grunner for.

KrFs kristendemokratiske ideologi ligger nært Høyres konservatisme. Kristendemokrater og konservative forenes i troen på at samfunnet bygges nedenfra og at statens makt bør begrenses.

At politikere bare skal styre det som er nødvendig å styre. At enkeltmennesker og familier skal ha mest mulig frihet. Og ikke minst en anerkjennelse av sivilsamfunnets og frivillighetens egenverdi.

I tillegg til dette verdifellesskapet har Høyre og KrF lange tradisjoner for regjeringssamarbeid. Vi har sittet sammen i fem ulike regjeringer og deler derfor også en felles historie. En historie som har gitt oss en forståelse for hverandres politikk, verdier og smerteterskler. Det er en stor styrke når en skal gi og ta i et samarbeide.

Det er i samarbeid med høyresiden at KrF har fått gjennomslag for viktige saker for partiet.

Sammen med Solberg-regjeringen har KrF fått økt kontantstøtten, økt engangsstøtten, styrket familievernet og samlivskurs, fått en opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn, styrket pleiepengeordningen, fått en opptrappingsplan mot menneskehandel, økt fradraget for gaver til frivillige organisasjoner, innført lærernorm, fått en friskolelov som åpner for flere friskoler, fått en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse, økte midler til abortforebyggende arbeid og sikret 1 prosent av BNI til bistand, hvert år, – for å nevne noe.

Regjeringen har òg gitt KrF viktige verdipolitiske gjennomslag som reservasjonsrett for leger og «K»-en tilbake i KRLE-faget. Dette har vært omstridt politikk, men høyrestatsråder har forsvart standpunktet. Arbeiderpartiet har på sin side kalt det et «gufs fra fortiden», «kvinnefiendtlig politikk» og går til valg på å avskaffe «K»-en.

I den kommende stortingsperioden vil det være viktig for KrF å få gjennomslag på bioteknologiområdet. Sammen med Høyre går vi imot tidlig ultralyd for alle og imot innføring av NIPT som en generell test. Begge disse forslagene er noe vi vet fører til økt sortering av fostre.

Arbeiderpartiet på sin side går til valg på å innføre både tidlig ultralyd for alle gravide, innføre NIPT-testen og har også tatt til orde for å tillate mitokondriedonasjon, noe som vil gi et barn genetisk opphav fra tre ulike personer.

Jeg mener at partiet både ideologisk og politisk har mest å hente på samarbeid med høyresiden. At Kristelig Folkeparti, som et ikke-sosialistisk parti, skal sikre en ikke-sosialistisk regjering når dette har flertall på Stortinget.

Derfor er jeg enig med nestlederne Olaug Bollestad og Kjell Ingolf Ropstad, og flertallet i KrFs stortingsgruppe, om at partiet primært bør gå i regjeringsforhandlinger med dagens regjering, og se hva man kan få gjennomslag for der, før man eventuelt snur seg mot sosialistisk side.