Hareide på Pride
KrF-lederens demonstrasjonstog blir samtidig et tilbaketog, en retrett.
Etter den grusomme, islamistiske terroraksjonen mot homoklubben i Orlando tidligere i måneden har en rekke personer tilkjennegitt at de vil gå i homoparaden Oslo Pride. Dagen meldte onsdag at Knut Arild Hareide er en av disse.
Det blir første gang en KrF-leder deltar i Pride-marsjen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Ønsket om å ta avstand fra terroren i Orlando er fullt forståelig. Som Dagen skrev på lederplass rett etter nattklubb-massakren, er det spesielt viktig at kristne markerer solidaritet med de som blir forfulgt på grunn av sin seksuelle orientering.
Og dersom Pride-marsjen bare hadde vært en demonstrasjon mot vold, terror, trakassering, diskriminering og undertrykkelse av homofile, så hadde Hareides deltagelse vært uproblematisk. Det er den ikke.
For Pride handler om langt mer enn protester mot terror og vold. Festivalen er først og fremst en feiring av den homofile livsstilen. Og den er en støttemarkering for homobevegelsens politiske agenda.
Historisk sett har KrF vært motstander av alle de politiske endringene på ekteskaps- og familieområdet som homobevegelsen har kjempet for. Det gjelder i tur og orden partnerskapsloven, ekteskapsloven, stebarnsadopsjon, allmenn adopsjonsadgang for homofile, kunstig befruktning av lesbiske kvinner og så videre.
I alle disse sakene har homobevegelsen seiret og KrF lidd nederlag. Samfunnet og lovverket har blitt endret i tråd med homobevegelsens ønsker. Til tross for KrFs protester i det offentlige ordskiftet. Og til tross for partiets stemmegivning i Stortinget.
Når partilederen i morgen skal marsjere i Pride-paraden, er det derfor vanskelig å ikke oppfatte dette som en kapitulasjon overfor de standpunktene KrF tidligere har hatt på dette saksfeltet. Det er i hvert fall slik det i praksis vil bli forstått i den brede, norske offentlighet. KrF-lederens demonstrasjonstog blir samtidig et tilbaketog. En retrett. En ny seier for homobevegelsen.
En dyktig og erfaren politisk analytiker som Knut Arild Hareide fullt skjønner selvfølgelig disse mekanismene. Og sannsynligvis har han ikke så mye imot at hans deltagelse oppfattes slik.
KrF-lederens ja til Pride-marsjen er nemlig konsistent med hans tidligere handlinger og uttalelser i disse spørsmålene. Han har blant annet refset partifeller på KrF-landsmøtet for deres retorikk i homopolitiske spørsmål. Og Knut Arild Hareide var den første KrF-lederen som deltok i et homofilt bryllup.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Overfor kjernevelgerne vil han nok forsvare marsjeringen med solidaritet med terrorofrene i USA. Men Hareide vet at en KrF-leder under regnbueflagget samtidig sender ut andre og langt sterkere signaler. Signaler om et endret KrF. Et KrF som ikke lenger befinner seg i opposisjon til homobevegelsens politiske agenda.
Men kanskje i opposisjon til viktige kjernevelgere som partiet fortsatt trenger.
