Skuespiller Svein Tindberg.
Skuespiller Svein Tindberg. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Gjenoppliver Hallesbys helvetestale
Del
Ole Hallesby «gjenoppstår» på Litteraturhuset i Oslo 3. oktober. Blant annet med sin berømte helvetestale fra 1953 – med Svein Tindberg i «rollen» som den kjente teologiprofessoren.

HØR TALEN: Klikk på denne lenken for å høre Ole Hallesbys radiotale fra 1953, hentet fra NRK-arkivet

I foredragsserien Som sagt tar Litteraturhuset fram viktige innslag i norsk kulturhistorie fra forrige århundre. I selskap med Sigrid Undset, Gina Krog, Agnar Mykle og Jens Bjørneboe trekkes Hallesby fram i originalt tekstformat.

– Dette er taler som har gjort et inntrykk, og Hallesbys tale kvalifiserer i særdeles høy grad, sier daglig leder Andreas Wiese i Litteraturhuset.

Skuespiller Svein Tindberg vil framføre den berømte og for mange beryktede radiotalen Hellesby holdt i januar 1953 som ledd i høstens foredragsserie.

Tindberg skal lese talen nøytralt og har ikke lært seg manus utenat. Selv om han stiller i mørke klær, er det ikke snakk om noen forestilling. Om det så kommer til å lukte svovel i Wergelandsveien i oktober, gjenstår å observere.

– Dette er ikke teater, men gjennom ordene får vi høre det slik det faktisk ble sagt, sier Wiese.

HØR TALEN: Klikk på denne lenken for å høre Ole Hallesbys radiotale fra 1953, hentet fra NRK-arkivet

Mørkemannen

OSLO 1953. Ole Hallesbys radiotale om helvete skapte bølger både i og utenfor kirken og ble startskuddet til den såkalte helvetesdebatten med blant andre den liberale Hamar-biskopen Kristian Schjelderup. Foto: Scanpix / Aktuell
Talen skapte bølger både i og utenfor kirken og ble startskuddet til den såkalte helvetesdebatten med blant andre den liberale Hamar-biskopen Kristian Schjelderup.

Hallesby var opprinnelig teologisk liberal selv, men endret tidlig kurs og ble en sterk kritiker av liberalteologien. Både i mellom- og etterkrigstiden fikk han et stempel som mørkemann, og han var den som sto bak blasfemianmeldelsen av forfatteren Arnulf Øverland etter foredraget «Kristendommen, den tiende landeplage» i 1933.

Helvetestalen i NRK i 1953 forsterket selvsagt mørkemannsstempelet og skjerpet frontene mellom konservative og liberale krefter i kirken.

Når Litteraturhuset lar Hallesby slippe til i Svein Tindbergs «drakt», er det ikke på et hvilket som helst sted det skjer. Hallesby var formann i komiteen bak byggingen av nettopp dette huset som ble reist for å huse Oslos kristne lærerskole i 1912. Litteraturhuset ble etablert her i 2007.

To taler

Tindberg vil ikke bare framføre helvetestalen, som bar tittelen «Omvend deg – nå!», men også talen «Den nye moral» fra 1931 hvor Hallesby tar et oppgjør med psykoanalysen, moderne litteratur og kommunismen.

– Er dette et litterært prosjekt eller et teologisk?

– Det er et kulturhistorisk prosjekt, sier Wiese. Litteraturhuset vil bidra til å få fram materiale mange har hørt om, men ikke i original utgave eller helhet.

– Her tenkte vi det var spennende å hyre de beste skuespillerne slik at vi kunne få høre foredragene slik de en gang ble holdt, sier han.

Dette skjer ikke bare med Hallesbys tekster, men også foredrag av kvinnesaksforkjemperen Gina Krog, for kvinners stemmerett, debatt vi kanskje har forlatt for lenge siden.

– Vi tegner et bilde av 1900-tallets Norge gjennom disse berømte foredragene, og det er aldri for sent å tette hull i sin allmenndannelse.

Går til originalen

– Hva håper dere skal skje i kjølvannet av dette? Blåser det opp til ny helvetesdebatt?

Wiese ler før han svarer.

– Nei. Det er veldig interessant med taler og bøker man har hørt mye om og snakket om, men ikke lest eller hørt. Nå går vi til originalen for å høre hva som faktisk ble sagt.

– Er det for å motvirke kollektivt hukommelsestap?

– Dette hører til vår felleskunnskap og er et viktig bidrag til det som senere ble debattert.

– Er Hallesby aktuell?

– Jeg sier alltid at spørsmål som handler om hvor konsekvent man skal være, er aktuelle. Å være konsekvent kan lede riktig vei og helt feil. Det kjenner vi til i andre situasjoner i verden. Hvor hardt og sterkt skal du mene noe hvis du først mener det?

Stor strateg

Menighetsfakultetet har i dag det rektor Vidar L. Haanes kaller «et avklart forhold» til Ole Hallesby som en viktig person for MF, uavhengig av den sagnomsuste helvetesdebatten på 1950-tallet.

– Hva tenker du om at disse talene dukker opp nå, så lang tid i etterkant og blir gjenstand for interesse fra sekulært hold?

– Jeg tenker at helvetestalen aldri har vært glemt og stadig trekkes frem. Men de siste tiårene har interessen for Hallesby vært preget mer av åpen interesse enn av kritikk og forakt, sier Haanes.

Han vil ikke kaste seg inn i noen teologisk debatt om helvetesforkynnelse, men sier Hallesby er blitt forbundet sterkt med dette i den alminnelige offentlighet mens det er så mye annet viktig å si om hans innsats på ulike områder.

– Han var en stor strateg og en betydningsfull forkynner, og hele hans skolepolitikk var klarsynt, sier han om mannen som var professor i teologi ved Menighetsfakultetet fra 1909 til -51, det vil si nesten helt fra starten i 1907.

Haanes minner om at Hallesby var viktig som indremisjonsleder, og han engasjerte seg sterkt i etableringen av kristne jordbruksskoler, handelsskoler, Oslo lærerskole, bibelskoler og videregående skoler, både Kristelig Gymnasium i Oslo og andre skoler rundt om i landet.

– Hallesbys betydning for kristenfolket kan sammenlignes med Martin Tranmæls betydning for arbeiderbevegelsen. De var begge store strateger og folketalere, mener Haanes.

Kalt mørkemann

– Fikk han et ufortjent rykte som mørkemann?

– Det interessante med radiotalen i 1953 er at han tydelig ikke var forberedt på effekten av at talen ble kringkastet. Isolert sett, på bedehus og i indremisjon, hadde ikke denne talen fått noen til å bevege på et øyelokk. Så det som skjedde, har noe med kontekst å gjøre. Helvetesdebatten får oss i ettertid til å glemme Hallesbys mange oppbyggelige bøker, særlig «Fra bønnens verden», som står i en særklasse. Der skriver han varmt og klokt om bønn, framhever Haanes.

– Er helvetet bare et indrekristelig diskusjonstema, eller også interessant for de mer kirkefjerne?

– Jeg mener det er interessant for menigmann også, nettopp fordi det handler om hvor konsekvent man skal være og hva dette fører til. Dette gjelder både troende og ikke-troende, mener Wiese.

– Er det ordet fritt etter foredraget?

– Nei, men folk kan møtes og snakke om det, og jeg merker at det er stor interesse for religiøse temaer, sier Wise.

Han sier religion har plass under den gamle, kristne lærerskolens tak rett som det er. Hallesby-foredragene er slik sett ikke sjeldne innslag.

Den tidligere Dagblad-journalisten Wiese regner seg nå å være hjemmehørende i folkeopplysningsbransjen.

– Jeg har tro på den offentlige samtale. Alt blir bedre hvis vi snakker med hverandre, sier han.

vidar l. haanes,andreas wiese,bedehuset,foredrag,foredragsserie,helvete,helvetesdebatten,helvetestalen,indremisjonen,kristian schjelderup,kulturhistorie,litteraturhuset,menighetsfakultetet,ole hallesby,oslo,som sagt,svein tindberg