Utdanningsdirektoratet må rydde opp

«Opplæringa skal ikkje vera forkynnande», annonserte regjeringen i forslaget til ny opplæringslov, som ble presentert 26. august i år. Human-Etisk Forbund jublet.

To dager senere besøkte kunnskapsminister Guri Melby Human-Etisk Forbunds sentralstyre, og uttalte blant annet: «Jeg vil gi ros til Human-Etisk Forbund for den jobben som dere har gjort over flere tiår, ikke bare for å sikre rettighetene til deres egne medlemmer, men også for alle andre. At skolen skal være livssynsnøytral, har vært viktig for mange andre minoriteter, som ikke har hatt krefter til å ta den kampen selv. Så takk for at dere har gått foran og brøytet vei.»

Hun uttalte også: «Mitt hovedfokus med ny lov har vært å sikre grunnleggende rettigheter for elevene. Og retten til ikke å bli utsatt forkynnelse på skolen er kjempeviktig.»

At det kan forekomme undervisning av forkynnende karakter i KRLE-faget fra lærere eller andre med humanetisk eller ateistisk bakgrunn er Melby åpenbart ikke bekymret for.

Melbys iver med å smigre Human-Etisk Forbund på denne måten og samtidig å utelate å invitere tunge kristne høringsinstanser til å uttale seg om lovforslaget, reiser spørsmålet om hvor tett bindingen mellom Utdanningsdirektoratet og Human-Etisk Forbund egentlig har blitt.

Vi har en lang tradisjon for at organisasjonen Gideon har kunnet dele ut tospråklige nytestamenter på hoteller, sykehjem og skoler. Slik distribusjon har utvilsomt vært til velsignelse for mange mennesker. Men slik distribusjon har vært dårlig likt hos Human-Etisk Forbund.

I brev av 7. mai 2020 ba dette forbundet Utdanningsdirektoratet om en vurdering av om utdeling av bibler eller andre religiøse skrifter på skolen eller i KRLE-timen er akseptabelt, og hvordan det i så fall skal organiseres slik at det gjøres innenfor opplæringslovens §§ 2–3a og 2–4. I svarbrev av 19/8 2021 til Human-Etisk Forbund uttaler Utdanningsdirektoratet vedrørende utdeling av religiøse bøker/skrifter som gave til elevene følgende:

«Utdanningsdirektoratet anbefaler ikke at kommunen åpner for at religiøse organisasjoner/trossamfunn deler ut religiøse skrifter eller gjenstander i form av gaver til elevene. KRLE-faget skal gi kunnskap og skape innsikt, men ikke være et redskap for trossamfunn … Bruk av religiøse bøker/skrifter som læremiddel for å nå kompetansemålene, er noe annet enn utdeling av religiøse bøker/skrifter som gave til eleven personlig.

Som gave får bøkene/skriftene en annen funksjon og/eller verdi utover det å være et middel for å nå kompetansemålene. Vi viser også til at verken opplæringsloven eller kompetansemålene i læreplanen i faget stiller krav om eller gjør det nødvendig at elevene har tilgang til eller eier trykte eksemplarer av religiøse bøker/skrifter. Sammenholdt med at religiøse skrifter/bøker har en verdi for den religionen den er fra, vil slike gaver normalt oppfattes som forsøk på overbevisning eller oppfordring til å tro eller følge en religion.»

Når det gjelder gaver til skolen, uttaler Utdanningsdirektoratet videre:

«Det er ikke noe i veien for at skolen kan være mottaker av gaver fra religiøse organisasjoner eller tros- eller livssynssamfunn. Det betyr at skolen kan ta imot religiøse bøker som gave, og benytte disse i undervisningen, for eksempel som klassesett.»

Det er altså ikke noe i veien for at de skoleelevene som ønsker det, kan få et eget nytestamente gjennom skolen. Problemet i dag er imidlertid at en stadig større horde av rektorer motsetter seg å ta imot Gideon-testamenter på skolens vegne.

I Gideon-avdelingen undertegnede er med i, er det i vårt område nesten ingen rektorer som takker ja til å ta imot Gideon-testamenter lengre. Dette er en uverdig situasjon. Hvorfor skal rektorer vært enerådende når det gjelder dette spørsmålet? Krenker ikke en slik avvisning mange elevers rettigheter?

Barnekonvensjonens artikkel 12 lyder:

«1. Partene skal garantere et barn som er i stand til å gjøre danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

2. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett.»

Bibelen er den viktigste bok som noen gang er blitt satt på trykk. Dens guddommelige inspirasjon og troverdighet er objektivt blitt dokumentert gjennom profetiene (herunder pandemien), arkeologi, de bibelske håndskriftene og andre vitenskapelige dokumentasjoner.

At autoritære rektorer med et humanetisk sinnelag skal kunne nekte å ta imot og videreformidle Guds Hellige Ord til elever som ønsker et slikt eksemplar, er en stor skam og er lite forenlig med barns grunnleggende rettigheter.