- Showpreget ateisme slår an

Med konferanser, profesjonelle debattanter og politisk oppbakking er ateismen i løpet av få år blitt en profesjonell aktør i debatter knyttet til vitenskap, religion og politikk, skriver Kristeligt Dagblad. I Danmark har Ateistisk Selskap blant annet opplevd en årlig medlemsfordobling slik at man i dag har 750 medlemmer.



Flere humanetikere

I Sverige er Riksdagen i ferd med å behandle et lovforslag om statsstøtte til de svenske ateistene, Humanisterna, som i dag teller 4.200 personer og hver dag får 10 nye innmeldinger.

I Norge får Human-Etisk Forbund allerede statsstøtte, og er med sine 72.033 medlemmer landets nest største livssynsorganisasjon, kun overgått av Den Norske Kirke.

I den kommende boken «Gudløs» har religionssosiolog Peter Lüchau ved Københavns Universitet sett nærmere på ateisme, basert på en stor europeisk verdiundersøkelse. Han mener det først og fremst er ateistenes profil som har gitt dem såpass stor gjennomslagskraft i debatten her i vesten.

- Ateister er ikke normale mennesker. Statistikken viser at de er bedre utdannet, er mer venstreorienterte og er markert mer politisk engasjert enn gjennomsnittseuropeeren. De er vant til å handle når de er utilfreds, og har ikke minst ressursene og evnene til å havne i mediene, uttaler Lüchau.



Mest retorikk

Markante ateister som Richard Dawkins og Sam Harris har dessuten dominert bestselgerlistene med sine bøker om tro. Dawkins sin «Gud - en vrangforestilling» og Harris sin «Troens fallitt» er begge direkte angrep på religionen.

- Jeg er ikke overrasket over en slik undersøkelse. Ateistene har generelt vært sterke innenfor akademia, uttaler Bjørn Hinderaker til Dagen Magazinet. Han er daglig leder for Damaris Norge, som jobber med å koble kristen tro og samtidskultur. Hinderaker er langt på vei enig bildet av de ressurssterke og godt utdannende ateistene. Han mener imidlertid at dette ikke den eneste årsaken til all oppmerksomheten.

- Mediene i dag er meget konfliktorienterte, og når enkelte ateister, som Dawkins, velger en skarp konfrontasjonslinje får det oppmerksomhet. Det har dessuten lenge vært en tanke om at ateismen står for det politisk korrekte, objektive og nøytrale, mens de religiøse er de med fordommer, påpeker Hinderaker. Han er litt overrasket over at en del ateister ser ut til å fortsatt henge igjen i dette perspektivet

- Dawkins bruker mye retorikk som mange faller for, men i sin religionskritikk er han faktisk intellektuelt svak. Det kan fungere i tv-show og andre medier, men andre ateister blir nok litt pinlig berørt av Dawkins radbrekking, utskjelling og foredreining av religionen, mener Hinderaker.