Helge Ådlandsvik måtte droppe varer fra misjonsland og Frelsesarmeen måtte legge om driften av sin etiske varehandel. Begge mener at Kristen-Norge kan bli flinkere til å støtte og tenke over arbeidsforholdene til dem som produserer varer vi kjøper.

– Jeg har inntrykk av at mange er opptatt av etisk handel og prøver sitt beste. Samtidig tror jeg vi har mye å gå på både i Kristen-Norge og samfunnet for øvrig, sier Bo Christoffer Brekke, daglig leder i Others Norge, Frelsesarmeens etiske handelskonsept som tidligere het Sally Ann. Han understreker at han kjenner best til Frelsesarmeens sammenhenger.

På et kontor på Nordstrand i Oslo viser Helge Ådlandsvik fram håndlagede skjerf, vaser og heklet julepynt fra land i Sør. Mellom 2001 og 2005 var dette noen av varene som ble solgt til nordmenn via Normisjons selskap Folk International, ledet av Ådlandsvik.

 

Men Folk International i Norge gikk med milliontap, og Normisjons landsstyre satte foten ned for driften. Det skuffet Ådlandsvik stort. Han peker på at Folk International i Nepal og andre land i Sør gikk med overskudd. Driften er fortsatt i gang i Nepal og Bangladesh.

– I andre sammenhenger møter jeg en veldig stor interesse for håndarbeidsprodukter fra typiske land i Sør. Men i kristne sammenhenger kan det være at markedet er mettet, og at ansatte ikke orker belastningen eller ikke ser verdien og virkningen av det, sier han.

Ådlandsvik mener at handel som gir arbeid er det beste hjelpemiddelet for å gi folk inntekt, og oppfordrer kirker til å selge kvalitetsvarer fra Sør på møter, messer og arrangementer.

– Om folk ikke er i nød, er det et daglig behov for å få hjulene til å gå rundt. Jeg skulle ønske kirken generelt stod opp og tok et tak, sier Ådlandsvik.

Rettferdige kjøp

I dag feirer Initiativ for etisk handel (IEH) sine 15 år med seminar i Oslo. I 2000 fikk Kirkens Nødhjelp med seg LO, Virke og Coop på stiftingen i en tid da «etisk handel» knapt var et begrep.

– Mitt inntrykk er at etisk handel er høyere på dagsordenen i kristne sammenhenger nå enn før, men hvordan det er i praksis varierer ganske mye, sier daglig leder Per Nitter Bondevik i Initiativ for etisk handel.

LES: Tjener gull på slitte gensere

Brekke i Others viser til Grønn kirke, et kirkelig nettverk der over 280 menigheter med. De oppfordres til å bruke Fairtrade-merkede produkter, kjøpe brukt eller så lite som mulig, unngå engangsprodukter og velge lokalprodusert og økologisk mat.

Brekke tror folk er villige til å betale litt mer for produkter som sikrer bedre arbeidsforhold for dem som produserer varene.

– Vi har utrolig mye kjøpekraft og kan utgjøre en stor forskjell på den andre siden. Det er viktig å være bevisst på hvor ting vi konsumerer lages, sier han.

Skiftet beite

For femten år siden var det lite snakk om etisk handel. Den nærmeste assosiasjonen var varer fra utviklingsland i bistand- og misjonssetting, forteller Bondevik.

– Problemet var å få nok volum på det, sier han.

En som har personlig erfaring med dét, er Helge Ådlandsvik med prosjektet Folk International. Selv driver han ikke med etisk handel fra Sør lenger, men import av økologisk sjokolade og chips fra Belgia og Nederland.

– Jeg var nødt til å skifte marked og beite for å få det til å gå rundt.

I Oslo har også butikken Friends Fair Trade sett seg nødt til å stenge dørene. Enn så lenge er nettbutikken oppegående.

For Others går det derimot med overskudd etter omleggingen. Før het det Sally Ann og drev egen interiørbutikk på Majorstua og nettbutikk. Nå samarbeider de med ulike butikkjeder for å selge enkeltprodukter, i tillegg til å drive nettbutikk.

– Vi samarbeider med Kitch’n-kjeden. har julekort hos Mester Grønn og selger julepynt hos blant annet Princess, Ark, Notabene og Hansen & Dysvik, sier Brekke.

Skaper jobber

Gjennom salget skaper Others arbeidsplasser for mennesker på utsiden av arbeidsmarkedet i Bangladesh, Pakistan, Moldova og Kenya. Produsentene fanges opp via utviklingsprosjekter og lokalt hjelpearbeid.

Omsetningen i fjor lå på rundt 2,5 millioner kroner i Norge, noe som bidro til å sysselsette rundt 1400 personer i produksjonslandene. Det er særlig rundt julen at etiske varer får høy omsetning.

– Men vi har små marginer å jobbe med. Det er ikke en lett oppgave når du har en produksjonsmodell uten store, effektivt drevne fabrikker med lave lønninger, sier Brekke.

– Er dette egentlig varer vi trenger, eller blir det mer som en slags avlat før vi haster videre i det høye forbruket vårt?

– Vi er opptatt av at det ikke skal være avlat, og at varene skal være attraktive for varenes egen del. Har folk avlatstanker blir det kanskje en engangshendelse eller noe sporadisk. Så er det et ytterligere salgsargument at det gjør noe godt i andre enden, sier Brekke.

Basarimport

– Har det noe for seg om kirker importerer varer for å selge på messer og basarer, Bondevik?

– I kristne sammenhenger vil typisk misjonærer vite om noen som lager alpakkasjal i Bolivia. Da kan du hjelpe familien som er involvert, det er ingen tvil om det, men i begrenset omfang.

Han oppfordrer folk til å velge rettferdige varer når de kan, og stille krav til rutiner for etisk handel på sin arbeidsplass og i kirken.