Kirker delt i synet på abort

Fulata Moyos syn på abort er preget av møtet med en voldtatt, høygravid 14-årig kvinne i Thailand.

– Hun var voldtatt av tre av menneskehandlerne. Da jeg møtte henne i et kirkesenter, var hun gravid i åttende måned, forteller Fulata Moyo, leder av programmet «A Just Community of Women and Men» («Et rettferdig samfunn for kvinner og menn») i Kirkenes Verdensråd.

Etterpå spurte jeg direktøren: «Hvordan håndterer dere dette?» Han svarte at de ville hjelpe henne til å tilgi overgriperne og omfavne barnet.

– Hvis bibelske prinsipper blir brukt til å undertrykke kvinner, hva er da vitsen? sier Moyo.

– Hva ville du selv gjort?

– Jeg ville lyttet til historien hennes og bekreftet at det som er gjort med henne er galt. Hun er ikke skyldig, sier Moyo.

– Hvilket råd ville du gitt?

– Interessant spørsmål. Det er veldig få som gir råd om å ta abort. De sa at man skal støtte kvinnen og lytte til henne, men at hun måtte få babyen, for abort er galt.

Ingen samlet kirkefront

Spørsmål om abort, likestilling og kjønnsspørsmål er et svært betent tema i FN, slik Dagen tidligere har skrevet. Men verdens kirker utgjør heller ingen samlet front i spørsmålet om abort.

Abort er heller ikke et enhetlig tema, men dreier seg om alt fra at kvinnen selv avgjør om hun kan ta abort til at det er lov i enkelte tilfeller, som ved voldtekt og incest. Andre setter grensen ved fare for mors liv og helse.

I Kirkenes Verdensråd blir abort blir sjelden diskutert direkte, men de fleste parter er enige om at spørsmålet inngår i samlebetegnelsen SRHR - seksuelle og reproduktive rettigheter. Moyo sier at de ikke har definert hva alle kirkene står for.

– Vi snakker ikke direkte om abort, men om seksuelle og reproduktive rettigheter, sier Moyo.

Ville anbefalt abort

Da Moyo brakte historien med den gravide 14-åringen hjem til Kirkenes Verdensråds stab i Genevé, ville flesteparten av dem oppfordret jenta til å ta abort tidlig i svangerskapet.

– Hun var utsatt for undertrykkelse og ville ikke ha elsket barnet, sier Moyo.

– Hva ville ditt råd ha vært?

– Jenta var krenket. Jeg ville lyttet til henne, bekreftet hennes historie. Hvis hun visste at hun ikke ville ha barnet, ville jeg oppmuntret henne til abort. Hvis hun ikke ønsket abort, ville jeg støttet henne uansett hvilken beslutning hun tok. Noen kvinner sier: Hvis jeg er skapt i Guds bilde, skal jeg ha lov å bestemme over egen kropp.

Leder likestillingsarbeid

Dr. Moyo er kirkehistoriker og har i KV ansvaret for å koordinere oppbygging av kvinnenettverk i samarbeid med 345 medlemskirker, både lokalt, regionalt og internasjonalt.

Moyo utvikler retningslinjer for å hjelpe religiøse grupper hvordan håndtere kvinner som er utsatt for sexhandel og menneskehandel. Hun deltar i kvinnemøter i FN for å fremme FNs bærekraftige mål om likestilling. Dagen møtte henne under FNs kvinnekommisjon i vår.

– Ulike etiske holdninger

– Alle kirker synes abort er etisk problematisk, sier Kjetil Aano, som nå er prost i Tungenes prosti i Stavanger. Han kjenner det internasjonale kirkebildet godt etter å ha ledet Mellomkirkelig Råd i fire år, vært generalsekretær i Det Norske Misjonsselskap og selv vært misjonær på Madagaskar.

Men han ser likevel forskjellige holdninger til spørsmålet:

– I ganske mange kirker har man to ulike etiske holdninger: Man aksepterer det så lenge man ikke vet om det. Det er utbredt i mange land hvor abort foregår usynlig for kirkeledelsen. Dermed slipper man å ta i temaet.

- Hvilke land og kirkesamfunn snakker vi om?

– I en del land hvor man gjerne snakker veldig restriktivt om abort generelt. Det kan gjelde både en del afrikanske land, men også land i Asia, hvor de har strengere seksualmoral.

Aano viser til at en del kirker aksepterer abort i enkelte situasjoner, som etter voldtekt eller ved fare for mors helse. Andre kirker avviser abort i alle tilfeller.

Aano etterlyser først og fremst den etiske reflekterte samtalen.

– Har man ikke en slik samtale, er det ofte den usynlige maktstrukturen som får råde. Veldig ofte er det da voksne eller eldre menn som fatter beslutninger uten å se perspektivet til yngre, sårbare kvinner, sier Aano.