Frelsesarmeen skeptisk til tiggeforslag
Tror tiltakene blir vanskelige å håndheve.
Frelsesarmeen hilser regjeringens humanitære hjelp til tiggere velkommen, men frykter at de øvrige tiltakene ikke kommer til å få en ønsket effekt.
Major i Frelsesarmeen, Knut Haugsvær, som har god kjennskap til romfolks situasjon, er glad for at regjeringen ikke går inn for et forbud mot tigging.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Men forslagene for å begrense tigging, som å innføre meldeplikt og gi politiet adgang til å fastsette tid og sted for pengeinnsamling, er han skeptisk til.
Haugsvær tror tiltakene blir vanskelige å håndheve, og at kommunene vil få trøbbel med å finne ut hvordan de skal bruke dem. Han frykter også at bevilgningene skal bli spist opp av byråkrati.
- Det andre er at jeg ikke tror dette gir den effekten de ønsker. Det jeg, Frelsesarmeen og kanskje folk ønsker, er at disse folkene hjelpes, sier Haugsvær til NTB.
I pakken ligger også 10 millioner kroner til humanitære akuttiltak som kommuner og hjelpeorganisasjoner kan søke om.
- Kommunene synes dette er vanskelig, fordi det er doble signaler fra regjeringen - det er ikke lov, men samtidig er det lov, sier Haugsvær.
- Jeg tenker at dette forslaget nesten gjør det mer komplisert for kommunene, fordi det skaper en forventning i opinionen om at det nå skal skje noe. Men det gjenstår å se hva effekten blir, sier han.
Haugsvær peker på at Norge må vise tiggerne barmhjertighet mens de er her, men at den viktigste norske hjelpen er EØS-bidragene til hjelpeprosjekter for rombefolkningen i Romania.