Første skriftestol i Den norske kirke

Prost Ludvig Bjerkreim i Sandnes inviterer nå folk til den første skriftestol i Den norske kirke. Her kan de lette sitt hjerte for tunge bører og få tilgivelse.

Midt i sentrum av Sandnes ligger Bådeog-huset, som eies og drives av Bethaniastiftelsen. Her kan den som har behov for det lette sitt hjerte for en sjelesørger. Ikke en samtale under fire øyne, som er vanlig i kristen-Norge i dag, men i full anonymitet, bak et gitter.

En egen inngang sørger for at det ikke skal være nødvendig for skriftefar og den som søker sjelesorg å møte hverandre.

– Jeg er tilhenger av at tilgivelsen kan vises helt konkret. Folk kan på en synlig måte komme og bekjenne det de bærer på, og legge det av seg, sier Ludvig Bjerkreim til Dagen.

Vi treffer han på Bådeog-huset. Her er det blant annet kafé, konferansesal, kulturhall, gatekapell – og ikke minst et skrifterom.

Glad for skrifterom

Bjarne Lemvik er daglig leder i Betaniastiftelsen og i Bådeog-huset (det er både et hus og en måte å tenke på – journ. anm.)

– Det er veldig fint at vi har fått et skrifterom, sier Lemvik.

Han viser til at det er ting på dette huset som ikke retter seg til den store folkemengde, men til enkeltpersoner.

– Derfor var tiden inne for å tilby et skrifterom, for det tror jeg er svært verdifullt for de mennesker som vil skrifte. Jeg har selv gått til skriftemål, og vet hva det betyr, sier Lemvik.

Skriftestol i nye kirker

– Alle nye kirker som bygges i dag burde ha en skriftestol. Det er normalt for oss mennesker å bære på byrder og synder, og det er også viktig å kunne få tilgivelse gjennom et skriftemål, sier Bjerkreim.

Han har undersøkt om dette er den første skriftestol i Den norske kirke, og det er bekreftet.

Den som vil oppsøke skrifterommet, går til gatekapellet rett fra gaten. Her inne er det et stort kors på veggen, en liten alterring, bibel, lys og en stolrekke. På døren til skrifterommet står det «nådeog». Dette er åpent for skriftemål på kveldstid annenhver torsdag. Da kan den som ønsker gå inn i dette lydtette rommet og sette seg på en enkel stol.

Gitterluke i veggen

– Så er det en ugjennomsiktig gitterluke i veggen som man kan snakke gjennom. Det er fysisk umulig å møte på skriftefaren, fordi han har en egen inngang til sitt skrifterom. Bak gitteret sitter det enten en prest, pastor eller diakon, og tar imot det som vedkommende har på hjertet, forteller Ludvig Bjerkreim.

– Hvorfor er det lagt opp til to adskilte rom med gitterluke imellom?

– Noen mennesker kan komme med bekjennelser som de skammer seg over. Derfor har vi tenkt at det skal være så anonymt som mulig å komme til skrifterommet, og vi skal ikke ha synlig kontakt med den som vil skrifte, forteller Ludvig Bjerkreim.

Han legger til at det skal settes opp en liste over hvem som er skriftefar, slik at det som kommer til skriftemål vet hvem som sitter på den andre siden av veggen.

Ingen grenser

– Det er i grunnen ingen grenser for hvilket tema som kan tas opp i et skriftemål. Men makt, rus, penger og seksualitet er de fire hoveddrifter, og det finnes mye skyld og skam omkring disse temaene som folk gjerne vil snakke om. For det meste vil det handle om alminnelige hverdagssynder. Alt som tynger et menneske kan tas opp i skriftemålet, og vi som hører på det som bekjennes har total taushetsplikt, svarer Ludvig Bjerkreim.

– Men hva om en bekjenner at vedkommende står bak et drap som ikke er oppklart?

– Da har vi mulighet til å gi slike opplysninger videre til politiet i forståelse med vedkommende. Men det er politiet som skal drive etterforskning, og ikke den som er skriftefar.

Bjerkreim legger til at hvis det kommer trusler om drap eller andre kriminelle handlinger, så er man ikke bundet av taushetsplikten, og må bringe dette videre til politiet.

Tilgivelse

Prosten forteller at etter at noen har skriftet, får de høre det som Jesus sier til sine disipler: «Dersom dere tilgir noen syndene deres, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt» (Johs 20, 23).

– I tillegg sier vi følgende: «Til deg som ber om tilgivelse, sier jeg på Jesu Kristi befaling: Du er tilgitt. Du får slippe det gamle og gå videre i den treenige Guds navn. Fred være med deg! Til slutt ber vi Fadervår sammen.

Og på innsiden av døren i skrifterommet står det følgende: «Ta med deg denne nåden, du», forteller Ludvig Bjerkreim.