Hva skjer når lederne faller?

Når en leder faller, er det avgjørende at vedkommende erkjenner situasjonen, og at en er villig til å ta imot hjelp. Som regel vil det ta tid å gjenopprette troverdigheten. Dette kan være en prosess på flere plan; personlig, innen familie, og i forhold til menighet og omverden.

Fra tid til annen kommer meldingen om at kjente predikanter og kristne ledere faller. Det kan være på det seksuelle eller det økonomiske området.

Senest for en uke siden kom bekreftede meldinger om at grunnleggeren av God TV, Rory Alec, trekker seg tilbake fordi han hadde hatt et utenomekteskapelig forhold. Det er like trist hver gang, aller mest for den det gjelder og for de impliserte i familie og tjeneste, men også for omdømmet til kirke og kristent arbeid.

BAKGRUNN: Kristen TV-sjef trekker seg etter «moralsk svikt i ekteskapet»

Media er selvsagt «flinke» til å eksponere dette. Dette viser med all tydelighet at ledere også er svake mennesker.

Guds nåde og tilgivelse er den samme for alle, men konsekvensene og ringvirkningene er mye større når det går galt for lederne og forbildene. Mange mister på grunn av slike ting respekten for kristent lederskap, og ikke minst mange unge opplever skuffelse og frustrasjon når eksemplene svikter.

Ingen av oss er perfekte, heller ikke ledere. Derfor er det ingen grunn til arroganse eller selvgod moralisme i forhold til de det går i stykker for.

Dømmesyke er ingen nådegave, og heller ingen Åndens frukt! Derimot sier Bibelen at «den som står skal passe seg så han ikke faller» (1Kor 10:12).

Likevel skal det forventes en høy standard og integritet blant ledere, både innen politikk, business og næringsliv, og ikke minst blant kristne ledere. Ingen lever alene som en øy ute i havet, og en leders liv vil på en spesiell måte påvirke andre, på godt og vondt.

«Ledere kaster lange skygger», sier den kjente pastor og rådgiver John C. Maxwell. Paulus skriver også til sin etterfølger Timoteus om betydningen av å respektere lederskap, men også om alvoret hvis én i lederposisjon faller. (1Tim 5:19-20)

De siste årene har vi sett at flere internasjonalt kjente kirkeledere og TV-predikanter har falt på det seksuelle plan. Jeg er ikke ute etter å dømme dem. Jeg er heller ikke ute etter å unnskylde alvorlige feiltrinn, men i disse tilfellene har utvilsomt noe utviklet seg feil i livet over lengre tid. Noen ganger er det lettere å takle store forsamlinger og tv-studioet med kamera og lys, enn sin egen hjemmebane.

Men en leder har uansett først og fremst ansvar for sitt eget liv. «Ta vare på deg selv og på hjorden», er et viktig råd fra Bibelen. Med andre ord: En har først ansvar for sitt eget liv. Likevel er det betimelig å stille spørsmål med hva slags relasjoner og nettverk ledere omgir seg med.

Hvem er tilstede for dem når visjonene grenser til overdrivelser og svermeri, den økonomiske satsingen mangler bakkekontakt, og presset på livet og familien blir for stort. Er det ingen som våger å si noe til disse ledere, eller har de ingen rundt seg i posisjon til å gjøre det?

Når en leder faller, er det avgjørende at vedkommende erkjenner situasjonen, og at en er villig til å ta imot hjelp. Som regel vil det ta tid å gjenopprette troverdigheten. Dette kan være en prosess på flere plan; personlig, innen familie, og i forhold til menighet og omverden. Dette handler ikke om en offentlig «skittentøyvask», men at det er troverdige mennesker som hjelper den og de impliserte i prosessen.

LES OGSÅ: Kristne ledere bør kommunisere i sosiale medier

I noen tilfeller er det vanskelig og heller ikke ønskelig at vedkommende kommer tilbake i samme tjeneste, fordi tilliten er ødelagt. Men Gud handler med oss gjennom nåde, og det finnes alltid en vei videre for den ydmyke, selv om veien blir annerledes enn opprinnelig tenkt.

Vi har et ansvar for å hjelpe de som har opplevd et fall, slik at de kan oppleve en gjenopprettelse og komme på banen igjen på rett måte og til rett tid. Dette må gjøres slik at sunnheten og standarden i lederskap bevares. Vi må heller ikke glemme de som har blitt påført skade på grunn av andres fall.

Tilgivelse og gjenopprettelse av relasjoner kan være en vanskelig og tidkrevende prosess, men desto viktigere for de som er involvert. Behovet er stort for gode forbilder, og karakter, integritet og tillit er avgjørende i lederskap.