Bibelmangfold på multietnisk grunn

På Høybråten bedehus har Nils Terje Lunde og co. allerede gjort en stor innsats for ukens bibeljubileum. I april lagde forsamlingen et multi­etnisk og flerspråklig bibelmaraton.

Denne uka skalBibelen feires på kryss og tvers i norsk offentlighet. Det skjer fordiDet Norske Bibelselskap markerer sitt200-årsjubileum. Fødselsdatoen 26. mai er om to dager. Da braker det løs, og så fortsetter det helga ut.

Men på bedehuset på Høybråten i Oslo har de allerede holdt på en stund. I fjor var foreningen som holder til der, HøybråtenNormisjon, 100 år. I sitt eget jubileumsår bestemte de seg for å lage blest om boka de baserer sin virksomhet på.

– I jubileumsåret var det naturlig å se framover, men også å ta utgangspunkt i vår situasjon og kontekst. Da måtte vi også se på vårt grunnlag, sier styrelederNils Terje Lunde med henvisning til Bibelen.

Kirke og bedehus

Lunde er til daglig feltprest av oberstløytnants rang, med to stjerner og en stripe på skuldra og sitt daglige virke på Akershus festning.

På Høybråten leder han en tropp på 65 voksne medlemmer samt en stor gjeng med barn og ungdom som har bygningen som møtested. Antallet har økt jevnt de siste åra. Her ofrer han og resten av foreningen betydelige deler av sin fritid i et internasjonalt fellesskap i et sterkt multietnisk nabolag.

Normisjons nære forhold tilDen norske kirke er ikke lenger så tydelig formulert som før, men lokalt på Høybråten er samarbeidet med Den norske kirke tett og godt. «Elliptisk» er det runde ordet teologen Lunde bruker for å beskriver forholdet til kirka. Det skal fortelle at mange går til gudstjeneste søndag formiddag for så å troppe opp på bedehuset på kvelden. Den nære relasjonen tydeliggjøres også av at gudstjenesten tidvis legges til bedehuset.

I denne delen av Groruddalen er tilflyttingen fra andre deler av kloden så stor at området har en av de laveste andelene kirkemedlemmer i landet: Bare 37 prosent. Over halvparten av innbyggerne i bydelen har ikke-norsk bakgrunn. Det avspeiles ikke så veldig godt på bedehuset i Bergtunveien, men helt Blenda-hvitt er miljøet slett ikke.

– Vi har gått fra å være en veldig tradisjonell forsamling med bare nordmenn til også å ha folk fra Filippinene, Mellom-Amerika, Danmark og Sverige, sier Lunde.

Bibelmaraton

Denne internasjonale profilen kan leses tydelig ut av aktiviteten. Fra torsdag 14. april til søndag 17. april sto et stort korps med ivrige sjeler for sammenhengende gjennomlesning av Bibelen, et såkalt bibelmaraton. Dag og natt holdt de på, og etter 83 timer var de i mål. Da var det glade budskap forkynt på mange ulike språk i den 90 år gamle bygningen, delvis med tilhørere som ellers sjelden eller aldri setter sin fot på bedehuset. De går ikke på kristne møter, men høytlesning fra Bibelen er de åpne for.

– Gjennom en klokketime var det to stykker som byttet på å lese. Folk med ulik bakgrunn og med forskjellig morsmål var med, forteller Lunde som gjør et forsøk på å telle opp antall tungemål som lød gjennom stafetten. Han nevner tysk, svensk og dansk, oromo og amharisk samt nynorsk og bokmål i 2011-utgave.

Dessuten klang evangeliet underveis på koinegresk, eller såkalt bibelgresk. Det har si bakgrunn i at den mangeårigeMF-lærerenBjørn Helge Sandvei er blant medlemmene i Høybråten Normisjon, en mann formann Lunde omtaler som «de fleste norske presters gresklærer». Slik ekspertise må man selvsagt dra veksler på.

Bibel-utstilling

Rammen om lesningen var litt spesiell. Her var det ikke bare noe for øret, men også for øynene. I forkant av maratonet gikk det ut oppfordring til medlemmene om å ta med seg ulike bibelutgaver de hadde hjemme. Disse ble stilt ut på bedehuset og kunne beskues i perioden da høytlesningen fra Bøkenes bok pågikk.

Responsen var stor, og det skulle vise seg at tilfanget var variert. Her dukket det opp en mengde norske utgaver av yngre og eldre årgang, og ikke så svært dypt nede i historien lå naturligvis de danske versjonene som har vært brukt her til lands og bare ventet på å bli hentet fram igjen. I tillegg kommer mange bibler på andre språk samt noen bøker om Bibelen.

I det hele tatt ble det en god samling bøker, som vi får se et utvalg av siden alle ikke var avhentet ennå da vi var innom.

– Dypere strategi

– Vi har en dypere strategi og tenkning som ligger bak det vi har gjort. Den går ut over Bibelselskapets 200-årsjubileum. Det handler å få fram at vår visjon og misjon er å løfte fram Bibelen. I vårt menighetsarbeid ønsker vi å gi rom til fordypningen i Ordet, noe det ofte ikke er plass til i vanlige gudstjenester og møter hvor man i en tale tar utgangspunkt i et lite avsnitt eller vers, sier Nils Terje Lunde.

Greskeksperten Bjørn Helge Sandvei har derfor holdt flere bibeltimer med gjennomgang av de nytestamentlige brevene. På gjestelisten har foreningen den senere tid også hatt teologenMorten Holmqvist som har snakket om Bibelen i populærkulturen, biskop emeritus Ernst Baasland som har snakket om Bibelen i nasjonalpoesien, Arild Romarheim med Bibelen i møte med andre hellige tekster som tema og professor Sverre Bøe som har fortalt om norske bibeloversettelser.

– Men vi ønsket også å ta steget helt ut og lese Bibelen i sin helhet, høyt, uten kommentarer eller tolkning og i sin sammenheng, sier Nils Terje Lunde.

– Vi håper at det vi har gjort skal gi folk lyst og inspirasjon til både å starte på og videreutvikle sin egen bibellesning, for det er ­ganske grunnleggende i kristenlivet å være i kontakt med Guds ord i det daglige, sier han.