Inspirasjon fra kirkens røtter
At de aktuelle MF-lærerne har valgt å bli katolikker, bør først og fremst stå som en utfordring til den lutherske kirke i Norge.
I dagens avis kan vi lese om hvordan flere lærere ved Menighetsfakultetet har forlatt Den norske kirke til fordel for Den romersk-katolske kirke. MF har søkt å finne praktiske løsninger for å ivareta både lærere og studenter, blant annet ved at de katolske lærerne ikke underviser på praktikum.
Vi tror ikke det i seg selv trenger å være problematisk at lærere ved evangelisk-lutherske institusjoner er katolske kristne, men det er naturlig at man etablerer gode ordninger som sikrer at institusjonenes teologiske egenart blir ivaretatt.
Både for disse lærestedene og for kirken i Norge for øvrig, er det antakelig minst like viktig og konstruktivt å spørre hva det er som fører disse teologene bort fra den kirkelige sammenhengen de har vokst opp i.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det er ikke mer enn noen dager siden vi kunne lese om hvordan katolsk inspirasjon også får større plass i svenske Livets Ord. Dermed kan vi si at ønsket om en bredere og dypere åndelighet strekker seg over store deler av det kirkelige landskapet.
De fleste velger ikke å ta så drastiske skritt som en konversjon innebærer. Men flere av dem som forlater majoritetskirken, er mennesker som kunne ha blitt noen av Den norske kirkes fremste åndelige ledere.
Den kristne kirke befinner seg under press fra flere hold, i den kulturelle støpeskjeen Europa på mange måter befinner seg i. Utenfra blir kirken presset i retning av sekularisering. Det fører til at mange ønsker å nedtone kirkens omstridte kjernebudskap om Jesu stedfortredende død og hans oppstandelse fra de døde. Dermed blir det mindre snakk om at mennesker kan motta syndenes tilgivelse i kraft av Frelserens blod.
I stedet får man mer generelt snakk om kjærlighet, gjerne uten noen videre kontakt med den kjærligheten Bibelen faktisk beskriver.
Sekulariseringskreftene finnes også på innsiden, synliggjort ved prester som kritiserer kirken for å ikke være i takt med samtiden. Det har vi blant annet sett aktualisert i møte med Bispemøtets uttalelse om kjønnsnøytrale vigsler. En kristen kirke befinner seg til enhver tid i et spenningsfylt forhold til sin samtid, og må søke å korrigere denne i tråd med Guds ord, snarere enn å bli beveget av den bort fra Guds ord.
Enhver ekte kristen fornyelse må derfor dreie seg om å gjenoppdage kirkens åndelige røtter. Kirkens historie strekker seg lenger tilbake enn til reformasjonen, derfor er det uomstridt at man også kan hente impulser fra andre leire enn den spesifikt lutherske. I lys av dette er det også grunn til å spørre om reformasjonens grunntanker om nåden, troen og Skriften alene har kommet i bakgrunnen av moderne åndelige moteretninger.
Reformatorenes kamp var ikke rettet mot å bryte med kirkens historie, men mot å korrigere ubibelsk lære i kirken.
At de aktuelle MF-lærerne har valgt å bli katolikker, bør først og fremst stå som en utfordring til den lutherske kirke i Norge om å rendyrke sin åndelige identitet slik at andre ikke finner det nødvendig å gjøre som disse lærerne. Uten å gi slipp på reformasjonens anliggender, innebærer dette også at man på flere områder kan hente inspirasjon fra både katolske og ortodokse kristne.