Kristne eller muslimske forbilder?

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har etterlyst tydelige kristne.

Årets russetid har vært den verste elevinspektør Stig Hammersland ved Sandsli videregående skole kan huske. Hantenker ifølge NRK blant annet på det nye rusmiljøet rundt russen, spesielt der jenter er blitt dopet ned på russetreff og har havnet i søppelcontainere.

Russens framferd kan på sett og vis betraktes som en indikator på holdninger og verdier i samfunnet vårt. Et annet talende fenomen i så måte er NRKs ungdomsserie «Skam» om fem venninner på en videregående skole i Oslo.

Den handler i grove trekk om festing, fyll og flørting. Men en av de sentrale karakterene skiller seg ut. Den muslimske jenta Sana står i spenningen mellom venninnegjengen og familiens trostradisjon.

LES:Vil utruste kristne til å møte islam

Redaksjonssjef Håkon Moslet i NRK P3 sier til Vårt Land at rollefiguren Sana ble utviklet fordi de fikk tilbakemeldinger om at dette var et ønske i målgruppen. De ønsket å se en muslimsk jente som ikke ble framstilt som et offer, men var selvstendig og hadde egne meninger.

Moslet påpeker at mange muslimske jenter er gode på skolen, tar utdannelse og er en ressurs i sitt miljø. Han oppfatter Sana som et bilde på dette. Selv om han ikke utelukker at de kunne hatt en kristen i en tilsvarende rolle, påpeker han at serien handler om Oslo i nåtid.

– For mange etnisk norske ungdommer er ikke tro noe de forholder seg til, mens mange muslimske ungdommer har troen som rettesnor, sier han.

LES OGSÅ:Spår islamske vekkelser blant etniske nordmenn

KunnskapsministerTorbjørn Røe Isaksen var inne på noe av det samme i Morgenbladet for litt siden: «Det er stor interesse for ungdom med muslimsk tro, på godt og vondt. Til sammenligning virker kristne ungdomsmiljøer lite belyst, og når det skjer, er det ofte med kritisk utgangspunkt», skrev han.

Høyre-statsråden nevner flere relevante faktorer som kan kaste lys over hvorfor det er slik. Det ene er den allmenne forestillingen om at kristendommen taper terreng. Den kan lett underbygges med statistikker. Et eksempel er den oppdaterte oversikten over medlemstall iDen norske kirke som viser en nedgang på ti prosentpoeng på ti år.

En annen forklaring er at mange i mediene kan ha liten kjennskap eller erfaring med kristne miljøer. En tredje er at kristne trekker seg tilbake i egne strukturer og miljøer, delvis i frustrasjon over den mer sekulariserte offentligheten.

RedaktørLars Christian Gjerlaug i pinseavisen Korsets Seier mener det er grunn til å lese kunnskapsministerens etterlysning med ettertanke. Gjerlaug legger ikke skjul på at mange kristne er blitt skremt til taushet av motvinden som møter de få som tør å skille seg ut, men snur det til en positiv utfordring.

«Konservativ kristendom er på sitt beste når den ikke bare peker på samfunnets synd og mangler, men kommer med svare på samfunnets utfordringer. Og det samfunnet som omgir oss i dag kunne ikke gitt oss en bedre kulisse for tydelig og praktisk kristendom», skriver Gjerlaug.

LES MER:Mer bråk om islam, stillere om kristen tro

Det er uten tvil en tid for tydelig og frimodig kristentro - enten vi er unge eller eldre. I et samfunn som preges av oppløsning på mange områder, er det mer enn noen gang behov for at vi spør om vi virkelig har troen som rettesnor. De fleste av oss trenger sårt en fornyet kjærlighet til Gud og hans ord.