Har Gud virkelig skapt?

Mennesket har alltid slitt med de to spørsmål: Har Gud virkelig sagt? Har Gud virkelig skapt?

Denne artikkelen skrives fordi NLA Høgskolen i Bergen hadde et dagsprogram den 20. mai 2016 med tema «Evolusjon og kristen tro». Professor Jarl Giske snakket om biologi og professor Oskar Skarsaune om teologi. De var begge skjønt enige om at evolusjon gir det beste svaret på de spørsmål vi kan stille om livet og dets utvikling.

Professor Giske er hovedforfatter av boken «Evolusjon og Økologi». Jeg har lest den første halvdelen. Det Giske skriver, er identisk med en hvilken som helst ateistisk lærebok i biologi. Gud er fraværende både når det gjelder livets opprinnelse og dets utvikling, men Gud omtales med ulike sitater fra Bibelen. I biologien er det ingen spor etter Gud.

Giske gir ingen definisjon av liv. Han skriver først om livets opprinnelse, som forklares med virkningene av replikatorer. Replikatorer er tenkte kjemiske forbindelser som er i stand til å kopiere seg selv. Han presiserer ikke at slike replikatorer er en ren antakelse, og ikke verifisert vitenskap. Han mener at livet har oppstått gradvis og langsomt.

Han går ut fra at RNA-verden er sannsynlig, og omtaler ingen av de innvendinger som er reist mot denne teori, som i dag stort sett er forlatt av forskere på livets opprinnelse. Han omtaler ursuppen som en realitet, men det er også en antakelse som er forlatt av de fleste. Giske omtaler ikke at alle de forsøk som er gjort for å lage kunstig liv har mislyktes, selv om alle midler ble stilt til rådighet.

Han beskriver Miller-Urey-forsøket, men omtaler ikke at dette forsøket i dag er avskrevet som en forklaring på livets opprinnelse. Giske nevner også at uratmosfæren manglet oksygen. Det er uriktig.

Så langt jeg har sett, er det gode grunner til å mene at en effekt – et resultat – aldri kan være større enn sin årsak. Likevel skriver Giske at «det trengs ikke intelligens for å frembringe intelligens». Det blir en altfor lettvint måte å omgå det faktum at det finnes en intelligent skaperkraft – og intelligente vesener. Men jeg forstår at han som overbevist evolusjonist og materialist uttrykker seg slik, selv om det rent logisk synes å være en umulighet.

Giske mener evolusjonen er uten mål og hensikt, og følgelig ikke styrt av Gud. Han mener, som Dawkins, at naturen kun er opptatt av å spre sine gener. Han nevner Galapagos-finkenes nebb som eksempel på evolusjon, men ikke at nebbenes størrelse er avhengig av konsistensen på den disponible mat. Fuglenebbet utvikles ikke, dets størrelse svinger fram og tilbake.

Giske mener at naturlig seleksjon og mutasjoner kan forklare livets utvikling og livets mangfold. Han går ut fra at mutasjoner gir replikatorene overlevelsesevne – men det er en antakelse tatt ut fra løse luften. «Vi – mennesket – er jo produkter av denne prosessen,» sier boken. Dette er særdeles alvorlig.

Hvorfor omtales det ikke at mutasjoner utelukkende endrer den informasjon som fins i DNA, og det på en slik måte at mutasjoner nesten bestandig gir skadelige effekter? Hvorfor omtales det ikke at naturlig seleksjon bare kan «velge» mellom det allerede eksisterende?

Giske nevner Haeckel flere ganger. Haeckel er beryktet for sine fostertegninger. I mer enn 100 år har vi visst at Haeckels fostertegninger er falske, og det er all grunn til å regne med bevisst juks. Likevel finnes tegningene også i Giskes bok. Disse tegninger viser blant annet menneskefosteret på ulike trinn. Det tidlige menneskefoster tegnet Haeckel med gjellebuer og med lang hale.

Problemet er at menneskefoster aldri har det utseendet Haeckel gav dem. Haeckel var en glødende Darwin-tilhenger, og han mente at fosterutviklingen til arter avspeilet artens evolusjonære utvikling. Giske nevner ikke at Haeckels fylogenetiske lov er avvist som falskneri.

Tegningen «livets evolusjonære tre» presenteres også, selv om mange data i dag viser at dette treet ikke eksisterer. Fotosyntesen, som er en betingelse for alt liv, omtales svært kortfattet og overflatisk. Fotosyntesen er en særdeles avansert prosess som best forklares som resultat av en intelligent skaperkraft.

Jeg finner det merkelig at det gjentatte ganger refereres til evolusjonister som Richard Dawkins og Daniel Dennett. De er jo ikke bare ateister, men antiteister som ser som sin livsoppgave å fjerne all form for religiøs tro. Jeg ser også at den ateistiske nettsiden talk.origins anbefales.

Den kambriske eksplosjon får en altfor overflatisk omtale i Giskes bok. Den kambriske eksplosjon er karakterisert ved en plutselig tilsynekomst av en rekke nye flercellede dyrearter. De er fullt utviklet første gang de dukker opp som fossiler. De beholder sitt utseende uendret så lenge det finnes fossiler av dem, selv i noen millioner år.

Man vet ikke om noen forløpere for eller mellomstadier til disse nye dyr. De mangler evolusjonære «foreldre». Hvis fossilene i den kambriske eksplosjon hadde blitt behandlet annerledes, hadde Darwins evolusjonslære vært falsifisert.

Giske behandler det mest aktuelle alternativ til evolusjonslæren – nemlig Intelligent Design– svært overflatisk. Personlig antar jeg at det kommer av at han på forhånd har utelukket Intelligent Design. Han starter ikke med blanke ark, som jeg ser som et kriterium for ærlig sannhetssøken.

Allerede første år på universitetet hadde vi undervisning i logikk, og lærte å sette opp «pro et contra» argumenter. En slik tilnærming finnes ikke i Giskes bok. Da kommer vi inn på et begrep som vi kan kalle « evolusjonisme».

Det er et livssyn som bare går ut fra at evolusjonslæren er sann uansett hva de vitenskapelige funn og resultater skulle vise. Slik evolusjonisme utgjør livssynet til naturalister og ateister. Hvis Gud ikke har skapt livet, må jo evolusjonslæren være sann. Etter det jeg kan observere finnes slike evolusjonismetanker innen kretser av norsk kristenhet.

Det skremmende er at unge mennesker som får sin utdannelse ved de nevnte institusjoner, lett kan bli preget av det jeg vil kalle kristen evolusjonisme. De har bestemt seg, og alle motargumenter preller av.

De er uimottakelige for andre synspunkter, og derfor vet de heller ikke at det i dag er mange fremragende vitenskapsmenn som er ytterst skeptiske, til det rådende syn, og mener at en ny biologisk teori må arbeides fram. Det kan komme et paradigmeskifte.

Giske omtaler ikke de store problemer som DNA og livets nanomaskineri representerer for et evolusjonistisk livssyn.