– Ikke lenger selvsagt at vi har fri vilje

Teolog Atle Ottesen Søvik skriver bok om hjerneforskning, fri vilje og ansvar.

– Det skjer så store endringer på feltet at jeg har måttet revidere boken underveis, sier han.

Da Søvik var ferdig med sin doktorgradsavhandling om det ondes problem ble det klart for ham at han hadde et nytt «problem». For å forstå lidelsen hadde han flere ganger vært innom spørsmålet om hvorvidt handlinger og hendelser må skje slik de skjer, eller om det finnes vilkårlighet i verden.

– En del bruker fri vilje for å forklare onde handlinger. Men hva da med all lidelsen som ikke skyldes fri vilje? Mitt svar på det ondes problem forutsetter at det finnes indeterminisme i verden. Så jeg ønsket å se om det fantes gode teorier som støttet dette, forklarer Søvik om det som ble hans postdoktorprosjekt og som snart foreligger som bok på det tradisjonsrike, akademiske forlaget De Gruyter.

Vrien vilje

For teologer og filosofer som arbeider med sammenhengen mellom kristen tro og naturvitenskap rager spørsmålet om fri vilje som en bauta i landskapet. Det er nært beslektet med spørsmålet om indeterminisme eller determinisme - altså om alt som skjer er forutbestemt eller ikke.

Kanskje skulle en tro at fri vilje krever en verden som er åpen for tilfeldigheter, mens en forutbestemt verden umuliggjør fri vilje. Sannheten er, ifølge Søvik, at fri vilje er like vanskelig å forsvare i begge tilfellene.

– Hvis verden er determinert synes det å være uforenlig med fri vilje, siden alt som skjer er bestemt på forhånd. Men hvis alt er tilfeldig så virker det som om alt er et resultat av flaks. Da synes det som om vi har for lite kontroll over omstendighetene. Så hvordan kan en forsvare at vi har fri vilje, spør Søvik retorisk. Eller, egentlig ikke retorisk heller, for stadig flere tar til orde for at mennesker faktisk ikke har fri vilje.

Straff

En kan kanskje spørre hvorfor forskere er villig til å bruke så mye tid på dette tilsynelatende teoretiske spørsmålet. Men fri vilje er altså tett knyttet til ansvaret vi mennesker har for egne handlinger. Når vi straffer en tyv ligger det i kortene at det er han eller henne som har ansvaret for handlingene. Men hvis handlingene var forutbestemt ut fra en slags lovmessig årsak-virkning-mekanisme så blir ikke det så enkelt.

– Vi påfører mennesker mye smerte og lidelse ved å straffe dem for sine handlinger. Hvis de ikke er ansvarlige for dem så er jo det alvorlig, sier forskeren.

Han legger til at en del eksperiment viser at mennesker oppfører seg merkbart dårligere hvis de blir overbevist om at de ikke har fri vilje.

– Hvis folk leser tekster som tilsier at vi ikke har fri vilje så blir de mer aggressive, de jukser og bryr seg ikke – det er jo ikke deres feil.

Forskyvning

Han mener det er en trend å tenke at mennesker ikke har fri vilje, eller i hvert fall en begrenset fri vilje. Selv er han ikke fremmed for at noen i for stor grad holdes for mye ansvarlig.

– Ser en på mennesker som sitter i fengsel så er bakgrunnen ofte nokså lik. Er du uheldig og får en dårlig oppvekst så er sjansen stor for at det kommer til å gå dårlig. Folk burde i større grad få hjelp og påvirkes på en mer positiv måte enn ren straff kan gjøre.

Han tror det kan være sunt med en viss forskyvning i synet på ansvar, men mener mange går for langt.

– En del hjerneforskere som uttaler seg skråsikkert om at vi ikke har fri vilje har egentlig ikke peiling på hva de snakker om. De har en enkel oppfatning av fri vilje og skjønner ikke at det egentlig er tusen forskjellige ting. De kjenner ikke debatten innen filosofien.

Trend

Det finnes både hjerneforskere og psykologer som sier at vi ikke har fri vilje og dermed ikke ansvar for egne gjerninger. Men hva blir konsekvensen av denne endringen? Der er de gjerne delt.

– Noen sier at vi må slutte å holde folk ansvarlige. Andre sier at vi må begrunne det annerledes; Det er lurt å sperre forbrytere inne så de ikke plager oss.

Han tror ikke vi vil slutte å straffe forbrytere, men at nye begrunnelser vil vokse frem. Mens en før holdt mennesker ansvarlige fordi de var ansvarlige for egne handlinger, vil det i fremtiden være mer slik at «Vi holder deg ansvarlig for å gjøre deg til en mer ansvarlig person.»

– Er ikke dette en svakere begrunnelse?

– Det blir på en måte to nivåer. Hvis du kan si at det finnes en iboende, irreversibel ansvarlighet hos mennesker så er det sterkere enn noe som bare er en sosial praksis. Men da må en kunne argumentere godt for at det faktisk er slik. Spørsmålet er om du skal ta utgangspunkt i ordet og si at det har en fast mening, som da ikke gjelder lenger, eller om den skal ta utgangspunkt i praksisen og si at nå betyr det dette. Det er komplisert.

Uten Gud

Er det mulig å forklare fri vilje uten å ha Gud med i lignelsen, slik at både troende og ikke-troende kan tenke likt om straff i fremtiden? ForAtle Ottesen Søvik har det vært viktig å forklare hva vi mener med å ha fri vilje. Mens man før la vekt på at fri vilje var muligheten til å velge fritt mellom alternativer, er det nå større vekt på å være opphavet eller årsaken til egne valg.

– Hvis Gud har gjort det slik at du bare vil spille harpe så har du ikke fri vilje selv om du har tilgang til piano. Hvis det viktigste med fri vilje er å være årsak eller opphav til egne valg så kan en tenke nokså rasjonelt. Denne kroppen, denne hjernen, kan være årsaken til valgene den gjør.

Om en får formulert en god og forståelig teori som forklarer dette så har man en teori som ikke er avhengig av at en tror på Gud, sier Søvik.

For lite refleksjon

– Er det en reell fare for at en mer mekanistisk forståelse av mennesket kan undergrave vår ansvarlighet for egne handlinger?

– Ja, absolutt. Det ser vi skjer. Stadig flere hjerneforskere sier at vi ikke har fri vilje. Da har vi et problem hvis vi sier at fri vilje er viktig for at folk skal kunne holdes ansvarlig.

Han mener at det er reflektert for lite om prinsippet om fri vilje og ansvar innen jus. Når hjerneforskere sier at mennesket ikke er ansvarlige for egne handlinger så har ikke jusen noe godt svar på det, forteller han.

Ditt selv

Selv forsøker han å forklare fri vilje som noe som opparbeides gradvis gjennom livet. Vi erfarer hva som er godt og vondt og erfaringene preger oss og lagres. Gjennom å leve og tenke og gjøre erfaringer formes det et selv. Det selvet former handlinger og blir gradvis mer selvstendig og fri. Vi holder ikke barn så ansvarlige, men vi gjør det mer og mer etter hvert som de vokser opp.

– Ønskene kommer fortsatt biologisk, men ditt selv kan påvirke ønsket. En klarer å la være å slå selv om en har lyst.

Og hvis ditt selv har formet seg selv så går det an å si at «du vil det du vil», noe som altså er en måte å si at du har fri vilje. Du er, dypest sett, årsak til de valgene du gjør.