Å forstå på nytt

Læremester sto mot læregutt 
da NLA Høgskolen trommet sammen 
til fagdag om tro og vitenskap. Er det rom 
for Gud i evolusjonsbiologien?

Jon Magerøy og Jarl Giske har mange diskusjoner bak seg om biologi, gudstro og evolusjon. Magerøy, som har en doktorgrad i evolusjonær biologi, har vært forskningsassistent for professor Jarl Giske, også han evolusjonsbiolog. Men der professor Giske advarer kristne mot å lese Gud inn i noen del av de naturlige prosessene som omgir oss, er Magerøy langt mer åpen.

– Jeg mener det finnes åpninger for at Gud virker i naturlige prosesser, sa han til de fremmøtte vedNLA Høgskolen Bergen sist fredag.

Natur og tro

Nikodemus sin nattlige samtale med Jesus er søndagens bibeltekst. Den gamle skriftlærde hadde problemer med å få Jesu ord til å gå overens med hans kunnskap om fødsler og naturens gang.

Når tro og vitenskap står på agendaen er det vanskelig å komme utenom de stadige utfordringene fra kosmologi og evolusjonsbiologi. Hvor gammelt er egentlig universet, planetene og livet? Og hvordan har vi kommet hit vi er i dag?

Fakta og tro

En forskergruppe på NLA Høgskolen Bergen inviterte forrige fredag til fagdag om tro og evolusjon. En biolog uten guddommelige preferanser, en gudstroende biolog og to evolusjonstroende teologer fortalte hvordan de navigerte i farvannet.

Jarl Giske, professor ved institutt for biologi vedUniversitetet i Bergen og var hentet inn for å gi teologene sparring. «Fakta om evolusjon som alle livssynsaktører må forholde seg til» var den dramatiske tittelen han var tildelt. Men Giskes plansjer som viste milliarder av år med utvikling drevet av død, egoisme og (dobbelt)moral klarte ikke å få de innkalte teologer til å skvette i stolen.

Stjernesmell

Giske starter sin redegjørelse like etter Big Bang. Og da mener han like etter. En mikroskopisk periode i starten er nemlig uklar, men så er det grei skuring. Helium oppstod i Big Bang som etter hvert ble sopt sammen til digre stjerner, eller supernovaer, som i sin tid eksploderte.

I slike supernovaeksplosjoner oppstod de øvrige sentrale byggeklossene for liv, karbon, hydrogen, oksygen, nitrogen, sulfat og fosfor. Etter dette har kjemisk energi og jordens optimale plassering gjort jobben, ifølge en svært kondensert utgave av Giskes allerede fortettede «tilblivelsesfortelling».

Stort sett enig

Læresvein Jon Magerøy er noe så eksotisk som en kristen evolusjonsbiolog. Heller ikke han finner noen grunn til å så tvil ved at livet har blitt til over lang tid.

– Det er noen motsetninger mellom oss for eksempel når det gjelder hvor godt mennesket passer inn i biologien, sier Magerøy. Han legger også til at selv om de fleste biologer har tilegnet seg en «selfish gene»-tilnærming, et syn på utviklingen som ble utarbeidet av biologenRichard Dawkins, så finnes det alternative syn på hvordan evolusjon har foregått.

– Og de har teologiske implikasjoner, sier han.

Mulig i kvantefysikken

I motsetning til sin læremester ser han flere muligheter for hvordan Gud kan være aktivt styrende i skaperverket.

– De fleste observasjoner vi gjør på makronivå er basert på sannsynlighet. Vi kan registrere at et elektron beveger seg slik og slik. Men på et kvantenivå kan vi ikke forutsi det som skjer med fysiske lover. Det ligger en grunnleggende usikkerhet der som i følge kvantefysikken ikke skyldes at vi ikke kan observere eller forstå prosessene. Hvis kvantefysikerne har rett er denne usikkerheten en del av vår natur på dette nivået.

I denne usikkerheten tenker Magerøy at det er mulig at Gud opererer, uten at mennesket kan observere det. Han viser til den engelske fysikeren og anglikanske presten John Polkinghorne, som har arbeidet mye med hvordan en skal tenke om Gud i møte med vitenskapen.

Tolkning

NLA Høgskolen hadde også kalt innOskar Skarsaune fra sin emeritus-tilværelse. I 2008 gav teologiprofessoren ut boka «Skaperkoden: Har moderne naturvitenskap knekket den?». Der utforsker den erfarneMF-professoren nye funn i naturvitenskapen og i hvor stor grad de stiller krav til en nylesning av skapelsesfortelling og andre bibelske tekster. Hans respons til Giskes antatte brannfakkel var moderat:

– Jeg er i stor grad enig i det Giske sier her. Og det er kanskje ikke så rart, i og med at hans bok var noe av det jeg tok utgangspunkt i da jeg skrev «Skaperkoden», sa Skarsaune.

Han sier at naturvitenskapen er omgitt av metafysikk og at spørsmålet hele tiden er hvordan en tolker det naturvitenskapen finner. Karl Popper, som regnes som en av det forrige århundres største vitenskapsfilosofer, slo fast at antallet meningsfulle utsagn og påstander ikke begrenser seg til det naturvitenskapen påstår.

– Det finnes andre påstander som gir mening og kan argumenteres for, men som en ikke kan bevise eller motbevise med eksperimentell metode.

Budene

Skarsaune støtter Giske i at biologien er nødvendig for å forstå mennesket.

– Men Giske påpeker også at den når sin begrensning når det gjelder forståelsen av mennesket, fordi kultur slår så sterkt inn.

Skarsaune trekker fremBergprekenen fra evangeliene.

– Jesu bud er ofte nettopp i strid med vår medfødte genetiske egoisme. Noen mennesker gjør også valg som er stikk i strid med prinsipp om genetisk maksimering (å spre sine gener mest mulig, journ. anm.), og de hevder med stor tyngde at de lever meningsfulle liv, minnet Skarsaune forsamlingen om.