Stadig færre jøder

Den jødiske befolkningen i Romania har minket fra over 750.000 til drøyt 3.000 i løpet av Harry Schuberts levetid. I et fellesskap av Jesus–troende har han funnet ny glede i en ofte dyster tilværelse.

Heisen som tar oss opp til den aldrende jødiske mannens enkle leilighet sentralt i Bucuresti, er ikke veldig mye større enn et romslig klesskap. Knirkingen tyder på at det er en god stund siden den ble montert. Døren lukkes, og turen gir følelsen å henge i en tynn tråd – bokstavelig talt. Uroen for om dette skal gå bra viser seg å være ubegrunnet.

– Å, du kommer fra Norge, sier Schubert da vi har tatt plass i hver vår stol i det sparsomme lyset fra lysekronen i taket. Bare en av de fem lyspærene skinner. Det er tydeligvis lenge siden leiligheten ble renovert, men den jødiske menigheten sørger for en hushjelp som akkurat er innom for å hjelpe til med renholdet.

82–åringen er nesten blind. De matte øynene hans utstråler likevel varme og entusiasme når han viser kjennskap til norsk kultur og natur. Grieg, Ibsen og fjordene er noe av det han forbinder med landet.

LES OGSÅ: En historie vi ikke må glemme

Banket opp

Harry Schubert ble født i en jødisk familie i Romania som ikke var ultraortodoks, men likevel var opptatt av å følge loven, praktisere ritualene og holde feire høytidene.

– Jeg gikk på en jødisk barneskole. Som barn møtte jeg antisemittisme mange ganger. Jeg følte meg annerledes og avvist av dem som ikke var jøder, forteller han.

Ni år gammel ble Schubert angrepet og banket opp av tre ungdommer som var med i den fascistiske Jerngarden.

– Jeg ble banket opp av tre studenter. Jeg blødde så mye at jeg nesten mistet livet, forteller Schubert.

Under andre verdenskrig var Romania fram til 1944 styrt av regimet til general Ion Antonescu, som var alliert med Hitler–Tyskland.

Reddet av kongen

Før krigen var det rundt 757.000 jøder i Romania, ifølge tall fra Holocaust–museet Yad Vashem i Jerusalem. Krigen ble tøff for jødene i Romania. Det gjaldt også familien til Harry Schubert. De fikk knappe matrasjoner og ble fratatt leiligheten sin.

– Midt på vinteren ble vi kastet ut på gaten. Under krigen var vi i fare til alle tider, sier han.

– Vi hadde det svært, svært, svært vanskelig, sier Schubert.

Familien fikk ved hjelp av venner et kummerlig skjulested. Men jøder var utestengt fra skoler og universiteter, og fikk ikke gå til rumensk lege eller tilgang til annen hjelp på sykehus.

Noen familier han kjente, ble sendt til utrydningsleirene i Polen med tog.

– Den jødiske befolkningen sør i Romania ble reddet av kong Mihai som fortsatt satt på tronen. Han hindret at jøder ble deportert, forteller Schubert.

Likevel mistet trolig mellom 380.000 og 400.000 jøder i rumenskkontrollerte områder livet i løpet av krigen.

Levende begravd

Den røde hær drev nazistene ut av Romania i 1944. Etter hvert ble kongen tvunget til å abdisere, og landet ble kommunistisk.

– Det var et terrorregime, sier Schubert.

Faren hans, som hadde vært i hæren under første verdenskrig, ble arrestert i 1951.

– Vi hørte først ikke noe om ham. Etter halvannet år fikk vi høre at han var i fengsel, men det ble aldri noen rettssak. Han fikk tuberkulose i fengselet, sier Schubert.

Senere ble han fortalt at den svært syke faren hadde vært i koma, men ikke død, da vokterne prøvde å få ham ned i en standardisert kiste. Det gikk ikke fordi han var så høy. Derfor knakk de beina hans for å få det til.

– Han ble begravd på denne måten. Det var forferdelige ting som skjedde, sier Schubert.

LES OGSÅ: Unge venner av Israel?

Skjult radiolytting

Selv ble han for en periode satt til bygningsarbeid.

– På et vis var det tvangsarbeid. Jeg opplevde dyp fattigdom. Noen ganger skalv jeg for om jeg skulle leve i morgen eller ikke. Vi var alltid redde, sier han.

Livet var på denne tiden preget av en dyp dobbelthet. Som mange andre rumenere unngikk han åpent å kritisere det kommunistiske regimet, men i skjul lyttet han til Radio Free Europe.

– Hele nasjonen var som et stort fengsel, sier Schubert.

Etter tiden med bygningsarbeid ble han ansatt i rumensk kringkasting der han brukte det meste av livet sitt.

– Lønnen var svært dårlig, sier han.

Jøder kjøpt ut

Fortsatt merker Schubert at fortiden preger ham.

– Noen ganger blir jeg svak, deprimert og redd. Jeg våkner fordi jeg tror jeg hører noen som banker på døren, sier han.

Etter andre verdenskrig var Sovjetunionen det eneste europeiske landet som hadde flere jøder enn Romania. Raskt reiste mange til Israel. Og mens kommunistmakten i Moskva senere hindret jødisk masseutvandring til Israel, åpnet regimet i Bucuresti for at jøder kunne kjøpes ut – i bytte mot mot økonomisk og industriell hjelp. Som eneste medlemsland i Warszawa–pakten opprettholdt også Romania diplomatiske forbindelser med Israel også etter seksdagerskrigen i 1967. Totalt anslås det at over 235.000 jøder fikk reise ut av Romania mot kompensasjon før kommunismen falt, ifølge boken «The Ransom of the Jews: The Story of the Extraordinary Secret Bargain Between Romania and Israel» av Radu Iaonid.

Flere byer i Israel har i dag en stor andel rumenske jøder.

Tomme synagoger

For Harry Schubert virket det tydelig at diktator Nicolae Ceausescu, som hadde makten i Romania fra slutten av 60–tallet og til styret hans ble veltet i 1989, oppfattet jøder som en del av borgerskapet.

– Vi ble betraktet som fiender, sier Schubert.

Fortsatt opplever han antisemittisme som et problem i Romania. Og han er urolig for framtiden til det jødiske samfunnet i landet. I befolkningsundersøkelsen som ble gjennomført i 2011, oppga bare 3.271 at de var jøder. Andre opererer med litt høyrere tall, men antallet jøder er uansett bare en brøkdel av hva det var.

– Om 20 år er det kanskje bare noen hundre igjen, sier Schubert.

Han synes det er trist med tanke på hva jøder har bidratt med kulturelt, vitenskapelig og økonomisk i Romania.

– Vi har fortsatt rundt 80 synagoger i Bucuresti, men de fleste av dem står tomme, sier han.

Negative reaksjoner

Selv oppdaget han på slutten av 1990–tallet et nytt fellesskap i den lille Jesus–troende forsamlingen i Bucuresti som støttes av Den Norske Israelsmisjon.

– Jeg kom tilfeldigvis i kontakt med dem, og de har holdt kontakten med meg. De viste meg vennskap og kjærlighet, forteller han.

Reaksjonene fra det øvrige jødiske miljøet har imidlertid ikke vært bare positive.

– Generelt aksepterer de ikke den messianske forsamlingen, men i vår skjedde det noe som forundret meg. I en jødisk synagoge i Bucuresti ble det holdt en kristen utstilling fra det første århundre, sier han.

Også det jødiske fellesskapet ble invitert til å bidra.

– Det var første gang det jødiske fellesskapet aksepterte fellesskap med kristne i en slik setting, sier han.

Tidligere i livet gjorde det sterkt inntrykk på ham da den rumenske sjefrabbineren sa at han hadde det nærmeste vennskapsbånd med den rumenske patriarken.

Hører om Jesus

Regelmessig kommer det medlemmer fra forsamlingen og leser Bibelen for Harry Schubert, siden synet hans er blitt for dårlig til at han kan lese selv.

– Nå føler jeg meg mye nærmere det hellige. Alltid når jeg deltar i den messianske forsamlingen, føler jeg meg hjemme, sier han

– I disse vanskelige tidene er det en stor støtte å få være sammen med dem og høre om Jesus, sier han.