Europas jøder frykter ny antisemittisme
Etter nok et angrep roper europeiske jøder et varsku om et mer fiendtlig Europa.
– Jeg pleier å skjule davidsstjernen.
Nicole Dussart sto ved politisperringene ved det jødiske museet i Brussel 24. mai og beskrev mer fiendtlige holdninger overfor jøder i Belgia de siste årene.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
En væpnet mann hadde åpnet ild i museet. Fire personer ble drept, politiet skjerpet sikkerheten ved alle jødiske institusjoner, og hovedstadens jødiske miljø var i sorg. Men flere sa de ikke var overrasket.
– Nei. Flere røde linjer er blitt krysset. Det har vært flere uttrykk for hat, sa politikeren Viviane Teitelbaum den kvelden.
Problem
– Det har tiltatt. For en uke side hadde noen skriblet SS, en davidsstjerne og ordet «Juden» ved inngangen til kontoret mitt. Dette ville ikke skjedd for 10– 15 år siden, sa juristen Dussart.
I en undersøkelse EUs kontor for grunnleggende rettigheter (FRA) foretok i fjor, sier to tredeler av en gruppe på 6.000 jøder at de mener antisemittisme er et betydelig problem i Europa.
Tre firedeler mener situasjonen er blitt verre de siste fem årene. Nesten 40 prosent sier de ofte unngår å vise jødiske symboler.
Radikalisering
Den antatte gjerningsmannen i Brussel er fransk borger. Mehdi Nemmouche skal ha blitt radikalisert i fengsel og tilbrakt over ett år med jihadister i Syria.
Angrepet har likhetstrekk med en skyteepisode for to år siden. Da ble sju personer, fire av dem jøder, drept av al-Qaida-inspirerte Mohammed Merah i Toulouse i Frankrike.
Europa står foran en utfordring med radikalisering. Anslagene sier at mellom 1.000 og 1.500 europeere kjemper i Syria, og frykten er at de retter blikket mot nye mål når de vender hjem, skriver nyhetsbyrået AFP.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Det er flere titalls menn som Merah og Nemmouche, sier Frankrikes statsminister Manuel Valls ifølge BBC.
Ytre høyre
I tillegg synes noen gamle strømninger å gjøre seg gjeldende i Europa.
Partier på ytre høyre fløy har gjort et godt EU-valg. Det gjelder blant annet franske Nasjonal front og ungarske Jobbik, som begge er blitt anklaget for antisemittiske holdninger.
– Gjenværende antisemittisme av den gamle, kristenbaserte sorten er nå blandet med radikal islamisme blant desillusjonerte muslimer, kommenterer tidsskriftet The Economist.
– Angrep på jødiske mål i Europa skjer ikke i et vakuum, men er del av et generelt klima av hat og oppildning mot jødiske samfunn, sa Moshe Kantor i European Jewish Congress etter angrepet i Brussel.
Retorikk
Samtidig peker både kommentatorer og politikere på at et mindre tolerant Europa vil gå ut over flere minoriteter enn jødene. Høyrefløypartienes retorikk er i stor grad rettet mot muslimer, og Nasjonal fronts ledelse er blant dem som har fjernet seg fra antisemittisk ordbruk.
– Populistenes sinne er mer rettet mot muslimer enn jøder, skriver The Economist og mener Europa tross alt ikke er i ferd med å synke ned i «voldelig antisemittisme».
– Beskyttelse av jøder er en viktig test av Europas demokrati, og det er behandlingen av andre lovlydige minoriteter også. Inkludert muslimer. (©NTB)
Artikkelen fortsetter under annonsen.
