Josefs sjef i Egypt
Potifar het han. Han var hoffmann hos farao og sjef for livvakten (1Mos 37:36).
Jeg har alltid hatt sansen for denne Potifar.
Men kan vi si noe positivt om en slaveeier? Ja, faktisk. Potifar viste interesse for slavene. Han registrerte egenskapene til Josef. Han skjønte at den nye hebreerslavens gud var en god Gud.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
«Potifar satte ham til å styre sitt hus og lot ham ta hånd om alt han eide» (1Mos 39:4). Det virker som Potifar var blitt religiøst påvirket!
Også i vår tid finnes det sjefer med ansatte som bekjenner troen. Noen av disse sjefene får noe å tenke på. For de kristnes liv er «verdens bibel». (Dess mer sørgelig er det når det ikke er samklang mellom liv og lære.)
Forholdet mellom Potifar og Josef fikk en brå slutt. Potifar fikk høre en tvers igjennom løgnaktig historie om Josef. Potifars hustru hevdet at han hadde prøvd å voldta henne. Også i denne løgnen spilte et klesplagg en rolle:
Josefs kappe. Den ble igjen hos henne etter overgrepsforsøket, sa hun. For Potifar virket saken klar. Kast Josef i fengsel! Betrodd utad. Bedratt innad. Det var Potifars skjebne.
Kjære medkristne. Sjefenes privatliv kan vi ikke blande oss borti. Men vi skylder dem å leve slik at de får noen tanker om vår Gud. Og vi skal be for dem. Be om at de må få visdom til å takle problemene – både på hjemmebane og i lederjobben.
Trenger du mer åndelig påfyll?
