Sjokkert over oblater uten hvete
Den nye og glutenfrie nattverdsoblaten er kommet i klem mellom teologi og cøliaki. - Kirkemøtets vedtak må være et arbeidsuhell, hevder en sjokkert pastor Torkild Masvie.
Ganske uventet skaper nå et ørlite, florlett stykke bakverk teologiske og helsemessige utfordringer i kirke-Norge.
I Dagen mandag skriver Masvie at de fleste norske menigheter de siste åra har brukt hvetefritt nattverdbrød. Det mangler enhver forbindelse til brødet Jesus brukte da nattverden ble innstiftet, og forbindelsen til hvetekornet som faller i jorden for å dø - altså Jesus selv - blir borte, mener han.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Kirkemøtet i Den norske kirke vedtok i april 2011 at alle kirkens oblater skulle være glutenfrie, for å ivareta folk med cøliaki. Dette løser problemet for en hel del nattverdgjester - men de nye nattverdbrødene skaper problemer for andre grupper allergikere, påpeker Masvie.
- Ikke ripssaft
Han er pastor i Messiaskirken i Oslo og fungerende biskop i Den Lutherske Kirke i Norge. Han reagerer både på at innholdet i oblatene ikke er offentlig kjent og at de nye oblatene helt mangler nattverdsbrødets opprinnelige element, hveten.
- Er det viktig å komme nærmest mulig den første skjærtorsdagsnattverden?
- For det første er jeg luthersk, og Luther sier at du får Jesu blod og legeme i nattverden. Det er ikke symbolsk, men virkelig. Det andre er at vi er henvist til å gå så tett på de elementene som Jesus brukte, som mulig, sier Masvie og trekker følgende praktiske slutning:
- Da snakker vi om druevin, ikke ripssaft, om hvetebrød og ikke potetchips.
Ris, potet, mais og sukker
I sitt «Synspunkt» på side 3 skriver Masvie at nattverdbrødet i Den norske kirke etter Kirkemøtets vedtak nå består av ris, potet, mais og sukker. Dette er informasjon få har kjent til tidligere. Man har visst at mennesker med glutenintoleranse har kunnet innta den nye oblaten, men ikke oblatens oppskrift.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Er det primært et teologisk anliggende du har i ditt innlegg?
- Jeg vil ikke noe annet med innlegget enn å fortelle hva som nå er i de glutenfrie oblatene. For saken er at de ikke inneholder noe hvete. Jeg legger meg ikke i hva andre kirker gjør, men vil med innlegget bare bidra til å informere alle som mener at nattverdelementene er viktige, sier Masvie.
- For det vet man ikke i menighetene?
- Jeg vet at ingen vet det, sier han.
Masvie vil ha informasjonen fram slik at frikirker og de som stemte under Kirkemøtet kan spørre seg om det var dette de ville ha.
- Dette er veldig viktig informasjon. Derfor må den være offentlig tilgjengelig, sier han og mener saken er et teologisk problem for alle klassiske kirker.
Fikk sjokk
Masvie har jobbet hardt for å få informasjon om oblatenes innhold. På nettet fant han ingen opplysninger, og Dagen får hos Oblatbakeriet beskjed om at oppskriften er hemmelig.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Men Masvie ga seg ikke og slo seg ikke til ro med at oblatene han selv delte ut til dem med cøliaki, hadde et innhold som var akseptabelt for menighetens sakramentforvaltning. Han ville vite mer.
- I slutten av januar fikk vi etter masse forsøk tak i informasjon. Det var da jeg fikk se at oblatene består av ris, potet, mais og sukker at jeg fikk sjokket. For oblatene inneholder ingenting med forbindelse til hvetebrødet Jesus delte under nattverden, sier Masvie.
Han fikk ingen informasjon tilsendt, men møtte personlig opp på Oblatbakeriet på Diakonissehuset i Oslo. Der fikk han avfotografere dataskjermen der ingrediensene var listet opp. Dagen har fått bildet Masvie tok og hvor det står at oblaten inneholder blant annet rismel, maisstivelse og potetmel - men ikke hvete.
- Alvorlig
Masvie understreker at han ikke har det minste imot Oblatbakeriet eller de som jobber der.
- Jeg har ikke ett eneste vondt ord å si om dem. Damene der er verdens elskeligste mennesker. Men det er et alvorlig problem at nattverdelementet distribueres til menigheter uten at man er klar over innholdet, og problemet er akutt. Så må hvert enkelt kirkesamfunn ta opp med seg selv om det er dette de vil ha, eller om de like gjerne kan kjøpe det hveteholdige nattverdbrødet Oblatbakeriet fremdeles lager.
- Tenker du ikke at Kirkemøtet gjorde sitt vedtak i aller beste hensikt, for å hjelpe dem som ikke tåler gluten?
- Jeg spør: «Var dere klar over hva dere gjorde? Var dette hensikten? Er prester flest klar over hva de endte opp med, eller var dette en arbeidsulykke?», spør Masvie som går langt i å slå fast at det var nettopp det.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Forskyver problemet
For når hveten er ute av oblaten, løser det problemene for glutenallergikere og folk med cøliaki - men andre grupper får problemer.
- Hensikten har var ta hensyn til glutenallergikerne, men Kirkemøtet har ikke vært nøye med å sjekke hva det ville innebære med et nattverdbrød som gjorde det mulig for alle å komme til nattverd. De har flyttet problemet fra én type allergikere til en annen, for det finnes også en ørliten gruppe som ikke tåler hverken mais eller sukker, sier Masvie som er helt klar i ett spørsmål: - Ingen skal ha nattverdelementer som ødelegger helsa deres. Det vil ikke Gud. Men da kan det være tilfeller hvor vi kanskje tvinges til bare å dele ut vinen og ikke brødet.
Forbud
Messiaskirken, en liten luthersk menighet i Oslo, brukte før Oblatbakeriets nattverdbrød, men det er det slutt på.
- Da vi fikk vite hva oblatene inneholdt, la vi ned umiddelbart forbud mot dem i vår kirke, forteller Masvie.
- Hva bruker dere nå?
- For dem med glutenproblemer har vi usyret brød av hvete som vi bestiller fra USA og som har så lite gluten at vi er trygge på helsesiden ved dem. For de øvrige fortsetter vi å bruke oblater laget av hvete og vann.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
DAGEN
De problematiske oblatene
Hva gjør kirkene når flere titalls tusen mennesker risikerer å bli syke av at de inntar nattverdbrød med hvete - slik som brødet i nattverden Jesus innstiftet?
Svaret fra Den norske kirke ble følgende vedtak på Kirkemøtet i 2011: «Nattverdbrødet kan være syret eller usyret. Brødet kan gis som oblat, eller det kan brytes av et felles brød. Av hensyn til personer med cøliaki bør brødet vare glutenfritt. Oblater skal være glutenfrie».
Det antas at 2-3 prosent av befolkningen, eller opp mot 150 000 nordmenn, har cøliaki.
Cøliaki er en kronisk betennelsessykdom i tarmen, eller en allergisk reaksjon. Den fremkalles av proteinet gluten som blant annet finnes i mel fra hvete, bygg, rug og spelt.
Oblatene inneholder nå: «Rismel, maisstivelse, potetmel, modifisert potetstivelse, sukker, fortykningsmiddel, E 401, 440, 464, salt, bakepulver, E 550, 575».
Noen kristne mener oblater uten hvete ikke kan aksepteres. Pastor Torkild Masvie i Messiaskirken påpeker også at de alternative oblatene Den norske kirke nå bruker, skaper for andre matallergikere enn de som har cøliaki.
