Nattverd på ordentlig
I den senere tid har vi sett en økt bevisstgjøring om nattverdens betydning i den kristne tro. Det er gledelig. I møte med både subjektivisme og sentimentalisme er nattverdens fellesskap mer enn gull verdt for den troende, skriver Tarjei Gilje.
Pastor Torkild Masvie reiste i Dagen mandag en problemstilling som vi nokså trygt kan anta at ikke alle har tenkt gjennom på forhånd. Han reagerer på at hveten er ute av oblatene som brukes til nattverdfeiring.
Grunnen er at forbindelsen til det opprinnelige brødet Jesus brukte, med dette blir ytterligere svekket. For en del vil det hele fremstå som en nærmest kuriøs problemstilling. Det er det ingen grunn til. Masvie fortjener snarere takk for at han tar dette opp.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Vi kan være ganske sikre på at Jesus ikke brukte oblater da han feiret den første nattverden sammen med disiplene sine.
På flere områder er det en viss avstand mellom den opprinnelige rammen rundt dette måltidet, som er så viktig i den kristne tro, og hvordan vi feirer det i dag.
Ganske ulike nattverdssyn lever side om side, og fører til at måltidet blir tillagt ulik betydning. I en slik situasjon er det alltid en viss fare for at meningsforskjellene fører til lavere bevissthet om nattverdens innhold.
Det var Mesteren selv som sa, ifølge evangelisten Matteus: «Ta imot og spis! Dette er min kropp.» Og like etterpå: «Drikk alle av det! For dette er mitt blod, paktens blod, som blir utøst for mange så syndene blir tilgitt.»
Som kristendomsstudent på NLA Høgskolen var jeg for nesten ti år siden oppe til eksamen om nattverdsstriden på 1500-tallet.
Bare smak på ordet «transsubstansiasjonslæren».
Man uttaler ikke det riktig på første forsøk. Men det betegner Den romersk-katolske kirkes syn om at brødet og vinen - substansen - blir endret i og med nattverden, og forvandles til Kristi kropp og Kristi blod.
Den lutherske læren forutsetter derimot ingen substansendring. Men også Martin Luther fastholdt læren om realpresens, altså at nattverdelementene er det Jesus omtalte dem som.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Flere andre protestantiske samfunn mener måltidet har en symbolsk funksjon, og at brødet og vinen representerer Jesu kropp og blod, uten at det foreligger noe realpresens.
I den senere tid har vi sett en økt bevisstgjøring om nattverdens betydning i den kristne tro. Det er gledelig. I møte med både subjektivisme og sentimentalisme er nattverdens fellesskap mer enn gull verdt for den troende.
Det er grunn til å håpe på og be om at denne bevisstgjøringen fortsetter, slik at nattverden blir viktigere for troende kristne i 2014.
Nattverden er et mysterium i den forstand at vi ikke helt kan forklare alle sider ved den. Men den er samtidig talende i all sin enkelhet, ved at den usynlige Gud gjør seg synlig og merkbar også for våre sanser.
Naturligvis tjener det ikke til noe godt at selve nattverdelementene gjør folk syke. Men selv om ikke alle vil være like kategorisk som Torkild Masvie når det gjelder elementenes beskaffenhet - selv om flere godt kunne være det, kan vi gjerne la oss inspirere av den høye vurderingen han gir Herrens måltid.
Tarjei Gilje
redaktør i Dagen
