Når alt håp er ute
Noe av det sørgeligste jeg kan høre noen si, er at de har mistet alt håp og fremtidstro.
Dette er en forferdelig situasjon å komme i. For enkelte mennesker kan det bli så helsvart at de velger å avslutte livet. Tidligere i vinter rammet dessverre denne ulykken en mann jeg fra tid til annen lekte med som liten gutt.
Som Jesu etterfølgere er vi kalt til å være hans sendebud i en verden som er preget av lidelse, nød og død. Vi har fått i oppdrag å dele evangeliets gode budskap med andre mennesker. Vi er budbringere på vegne av Jesus Kristus, han som frivillig gikk i døden for at alle som tror på Ham skal få et evig liv i salighet og glede.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Samtidig ber Herren oss om å vise godhet mot andre mennesker og bidra til å lindre deres sorg og savn. En sang signert Sølvi Helén Hopland beskriver på en fin måte vårt oppdrag i verden som Kristi sendebud:
Herre, gje meg dine auge så eg ser når andre har det vondt. Herre, gje meg dine auge så eg kan skimte smerte gjennom smil.
Herre, gje meg dine øyre så eg høyrer hjertets stille gråt. Herre, gje meg dine øyre så at eg kan høyre tause rop om hjelp.
Herre, gje meg din munn som seier ord som gleder, ord til oppmuntring, ord til trøyst, ord som gjev håp.
Herre, gjev meg dine hender som alltid mot alle er strakt ut, som klappar ei nedtyngd skulder, som stryk bort ei tåre, som gir og tar imot.
Herre, gje meg av ditt hjerte, så eg lir med med menneske som lir, så eg gler meg med dei glade, så eg kan elske. Elske slik som du!
Jeg forsto ikke før det var for sent hvor tunge byrder mannen jeg lekte med som liten gutt gikk og bar på. Slik kan det dessverre være noen ganger.
Først når den uopprettelige skaden har skjedd forstår vi hvordan byrdene tynget. Heldigvis lykkes vi også noen ganger i å se andres nød, slik at vi kan rekke ut en hånd til hjelp og trøst før det er for sent.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
En kvinne fra Midtøsten, som en av Noreas partnere «så» mens det ennå var tid, forteller dette: – Jeg var blitt dømt til 22 års fengsel! Livet var uutholdelig, og jeg vurderte å ta livet mitt. Så en dag ble jeg invitert til å bli med i en Håpets Kvinner-gruppe sammen med kristne medfanger. Det jeg fikk høre denne dagen gav meg tilbake lysten til å leve.
Kvinnen er i dag en takknemlig og glad Jesu etterfølger. Utallige andre fra ulike deler av verden har i likhet med henne blitt møtt med barmhjertighet, og fått møte Jesus, nettopp gjennom Håpets Kvinner.
Når de trodde at alt håp var ute, fikk de treffe mennesker som gav dem nytt håp. De møtte noen som kunne gi dem hjelp til å takle livet her og nå, og som introduserte dem for Jesus – han som gir mennesker håp om et evig liv i salighet og glede.
