Oppstandelsens betydning for min tro

I 20-årsalderen leste jeg den glimrende boka «Rettferdiggjort av tro» av Olav Valen-Sendstad. Få bøker har på en så sterk måte vist meg kjernen i evangeliet, også om Jesu oppstandelses betydning.

Boka har Rom 4,25 som et av sine nøkkelvers :

«Han som ble gitt for våre overtredelser og oppreist til vår rettferdiggjørelse.» Bibelverset nærmest oppsummerer Jesu død og oppstandelses betydning for oss.

Et av hovedavsnittene i Valen-Senstad sin bok har overskriften «Alt mitt er hans». Der skildres korsets budskap. Alt mitt ble lagt på Jesus. Hele mitt liv var med på korset. Alle mine synder, ja hele meg. «Jeg er korsfestet med Kristus.»

Han tar dommen for absolutt alt i mitt liv, og jeg er frikjøpt. Frigjørende budskap! Så hender det at vår forkynnelse stanser her med dette store budskapet i det gode ønske om å være korssentrerte. Jeg er som en røver, en «Barabbas» som gikk fri. En gikk i døden i stedet for meg.

Det neste hovedavsnittet i Valen-Sendstad sin bok har overskriften «Alt hans er mitt». Dette skal også lyde for å gi oss hele rikdommen av evangeliet. Oppreist til vår rettferdiggjørelse! Her tydeliggjøres oppstandelsens betydning for mitt gudsforhold. Jeg tilregnes Jesu fullkomne liv. Valen-Sendstad understreker den bibelske sannhet:

På samme vis som Jesu død var i stedet for meg, så var også Jesu liv i stedet for meg. Og det tilregnes den troende i Jesu oppstandelse. Alt hans blir mitt. Hans fullkomne liv og lovoppfyllelse. Jeg får del i den hvite kledning som er hans liv. Jeg får del i hans barnekår, hans arverett med mer. «O Jesus åpne du mitt øye at jeg må se hvor rik jeg er…»

Så stanser hverken korsets eller oppstandelsens betydning med budskapet om rettferdiggjørelsen. Paulus forkynner det frimodig inn i livet, inn i kampen, inn i helliggjørelsen. Vi er oppreist med ham ved troen og dåpen (Rom 6) til å vandre ett nytt liv som er skapt i oss ved den Hellige Ånd. Kristenlivet skal ikke være en forbedring av «det gamle menneske».

Det skal «dødes», det som allerede har fått sin dom på korset. Men det er hans oppstandelsesliv, Kristus i meg, som skal leves i denne verden i samsvar med NT sine formaninger. Vi er oppreist med han, til et nytt liv!

For den som er med i en konkurranse, et løp, så er det viktig å ha målet klart foran seg. For den kristne så er målet uløselig knyttet til Jesu oppstandelse. Døden og graven er en realitet for alle mennesker, men døden er ikke det siste! «Av jord skal du igjen oppstå!» Vi tror på «legemets oppstandelse».

Dette er uløselig knyttet til Jesu legemlige oppstandelse. Det gir også et fremtidshåp til hele Guds skaperverk som er underlagt død, forgjengelighet og Guds dom. Ved Jesu oppstandelse ser vi fram til en nyskapt jord hvor rettferdighet bor.

Så er det en absolutt sak for de bibelske forfattere at det kristne budskapet ikke er «åndelige, svevende ideer». Hele det kristne budskapet handler om at Gud virkelig ble menneske, inn i vår verden. Det er knyttet til den historiske virkelighet. Det var forutsagt og profetert gjennom århundrer. Og oppstandelsen ble bekreftet av troverdige vitner.

Hvis ikke dette er historisk realitet, så er hele den kristne tro til ingen nytte. Men nå er han virkelig legemlig oppstått, og han sitter ved den allmektige Faderens høyre hånd med sitt herlighetslegeme.

Samtidig er han den nærværende «medvandrer» nå med alle troende, og han skal komme igjen for å «dømme levende og døde».